Klimaendringer og U- land

Klimaet påvirker i aller høyeste grad de fattige. Det er veldig urettferdig, for det er jo i første rekke industrialiseringen fra de rike landene som har ført til klimakrisen. Problemet er at de fleste U- land ligger nettopp i de delene av verden som merker klimaendringene best. I et bredt belte rundt ekvator har det skjedd en rekke endringer i vær og nedbørsmengder som påvirker landene dramatisk. For eksempel tørker elver inn fordi isbreer forsvinner og nedbør forsvinner i Asia og Afrika slik at tilgangen til vann blir borte. De har heller ikke nok penger til å bygge ut nødvendige mottiltak for å beskytte seg mot klimakonsekvensene: blandt annet ekstremvær som flom, tørke og orkaner. Økt havnivå vil også ramme millioner av fattige som er bosatt ved sjøen og ikke har kapasitet til å bygge demninger og pumpesystemer som for eksempel Nederland. Et forsøk på å rette opp i skjevhetene, er kvotehandel og det såkalte REDD- programmet som skal verne regnskog. Her er ideen at rike land skal betale fattige for å kunne gjøre noe med ulikhetene.

Svar til skoleprosjekt om klima og miljø

Etter en veldig hyggelig henvendelse om ideer til et skoleprosjekt skal jeg gå litt inn på fornybar energi og miljøspørsmål for fremtiden:

Globalt sett har jeg klokketro på solenergi. Nesten alle fornybare energikilder på jorden har opprinnelse i solenergi: vind, vann, bølger, bioenergi... For hver gang energi omdannes vil mye energi gå tapt, så jeg mener det beste må være om vi kunne utvunnet energien direkte fra solen uten å gå omveien om andre energiformer. I tillegg er det globale potensialet for solenergi enormt. Mengden energi som treffer jorden gjennom solstråler hvert år tilsvarer over ti tusen ganger verdens totale energibruk. Dette overskygger totalt alle andre energiformer i bruk per i dag. Foreløpig begrensninger knyttet til solenergi er utnyttelsesgrad og kapasitet (solceller kontra solspeil osv), perioder uten sol (natt, overskyet) og ulik innstråling fordelt på verdensdelene.

Når det gjelder miljø og fornybar energi kan det også være interessant å skrive om framtidsenergien. Per dags dato er vindmøller veldig spennende for Norge sin del, fordi vi har begynt å forske på havmøller. Disse får inn 50 % mer energi enn møller på land, og Norge har med sin bakgrunn som oljenasjon store kunnskaper og erfaringer med bygging av solide stålkonstruksjoner til havs gjennom oljeplattformer. De må være så robuste og stødige at de tåler storm, saltvann og hundreårsbølger, så overføringsveriden til vindmøller er superrelevant. Jeg tror det er kjempeviktig å bruke kunnskapen vi allerede har opparbeidet oss til konstruksjon av ny miljøteknologi! En veldig fin artikkel om dette finnes hos Gemini.

For å få til en bærekraftig utvikling, er det enkel matematikk som ligger bak: vi kan ikke ta ut mer resursser enn det som kommer tilbake gjennom nytilførsel. Enten det gjelder uttak av vann, fisk, skog eller energi: det må hele tiden komme igjen i et balansert kretsløp. Når det gjelder råvarer kan vi til en viss grad sørge for å holde kretsløpet i gang gjennom gjenvinning. Metall kan for eksempel brukes igjen og igjen, så lenge det behandles på riktig måte. I "bærekraft" ligger også den globale totalbelastningen. Økosystemer tåler ikke all verden, og for å sikre at balansen og samspillet i naturen opprettholdes, må vi sørge for å bevare det biologiske mangfoldet og respektere naturen. Det gjelder å bygge opp samfunn som i høyest mulig grad lever ved siden av, ikke i stedet for naturens økosystemer. Vi er tross alt avhengige av mat og vann fra økosystemene for å overleve, så det er direkte uklokt å prøve å utkonkurrere naturen.

Politisk sett må vi finne et system for å finansiere klimatiltak. Klimakvoter kan være redningen, forutsatt at det IKKE fungerer som avlatsbrev hvor de med penger kan fortsette å forurense. Ideen er at rike land som forurenser må betale U- land for å bevare regnskog og bygge bærekraftig infrastruktur. Slik vil alle bli motivert til å gå over til miljøvennlige løsninger. Som kjent går alt så mye lettere når man oppnår økonomisk gevinst. Kan dette brukes til noe positivt globalt sett mener jeg det vil være en stor fordel. Hvis kvotesystemet fungerer som pisk/ gulrot vil det oppstå konkurranse om å bli mest miljøvennlig fordi det lønner seg. Slik verden er knyttet sammen øknonomisk sett vil det ta kortere tid å få på plass løsningene.

Ellers anbefaler jeg å søke litt i innleggene mine: jeg har skrevet litt om alt, så bare bruk Pax- søkeren opp til høyre og skriv inn det du vil finne. For eksempel "Vannkraft".

Håper du finner noe du kan bruke. Lykke til med prosjektet!

Sunniva =)

Fint innlegg om miljø fra Voe!

Jeg ble veldig glad da jeg leste dette innlegget til Norges mest populære blogger, Voe. Supert med alle bloggere som tar et tak for miljøet! All oppmerksomhet rundt klima og miljø kan bidra til å forbedre situasjonen. Jo flere som vet, jo bedre! Det gjelder å samle kunnskaper, spre dem og bruke det vi vet til å skape konstruktive løsninger. Det fine er at alle kan gjøre noe; fra kildesortering til innsamlingsaksjoner til sparing av strøm. Alle monner drar!

Damutbygging i Amazonas utsatt!

Utbyggingen av det som kan bli verdens tredje største damanlegg i Belo Monte i Brasil er midlertidig utsatt. Heldigvis! For bare noen uker siden skrev jeg innlegget om James Cameron som kjempet for å stanse utbyggingen. Etter at saken ble kjent har oppmerksomheten som blusset opp, og press fra flere hold har ført til at dommere har gått inn og stanset utbyggingen. Good work! Det er moro å se at det faktisk hjelper å kjempe i mot de sterke kreftene som går inn for ødeleggelse av regnskogen. Håper bare det holder videre også!

Askesky fra Island: bra for klimaet?

Jeg har fått et veldig bra tips fra venninnen min Kristin om å skrive om vulkanutbruddet på Island. So here goes:

Asken som velter opp i atmosfæren fra Island påvirker klimaet. Partikler fra utbruddet legger seg som et lokk over kloden, og på samme måter som skyer reflekteres en stor del av solstrålene tilbake til rommet før de når jordens overflate. Derfor vil mindre varme nå bakken, og temperaturen synker. Asken virker altså nedkjølende på kloden. Og det kan være positivt når vi sliter med global oppvarming!

Videre er vulkansk aske veldig næringsrik, så når den faller til bakken vil den virke positivt på vegetasjon, som vil vokse raskere og bli større. Dermed trekkes mer CO2 ut fra atmosfæren.

Det som er litt mindre positivt er hvis svovel fra asken danner sur nedbør. Det vil forsure jord, elver og innsjøer, og altså påvirke miljøet på en måte vi sloss for å unngå ved å redusere utslipp av svovel fra for eksempel fabrikker.

En effekt til er at store deler av Europas flytrafikk er lammet. Det er kjempekjedelig for alle som blir hindret i å reise dit de skal. Likevel er det en positiv bieffekt i at verdens CO2- utslippe reduseres merkbart.

Vi får oss en liten vekker når slike situasjoner oppstår. Det viser hvor sårbare vi er, og hvor lite vi egentlig har å si i den store sammenhengen. Målt opp mot naturens krefter og rekkevidde har ikke vår teknologi mye å stille opp med.

Tenk over hvor avhengige vi har blitt av å fly! Internasjonal handel, kommunikasjon og transport generelt går plutselig som sirup i forhold til hva vi er vant til. Milliarder blir tapt hver dag.

Det er ganske nytt å måtte ta buss, tog eller bil i stedet for å fly. At den kollektive transporten øker er jo veldig bra. Over lengre avstander kan det fort gå litt mye tid. Men innen Norge er det jo veldig praktisk. Så er det kanskje flere som oppdager hvor praktisk det er med videokonferanser eller nattoget mellom Trondheim og Oslo? Der er jo ganske behagelig å våkne 08:00 i Oslo fremfor å stå opp 05:00 for å nå flyet.

For min del kan det spøke for miljøteknologi- studieturen til California i kommende uke. Vi får se hvordan det går, men blir det ikke er jeg sikker på at jeg skal klare å ta det igjen en eller annen gang. Miljøteknologi skal jeg lære mer om uansett hva som skjer!

Avatar- regissør kjemper for Amazonas

James Cameron, som regisserte den geniale og miljøriktige storfilmen "Avatar", har besøkt Amazonas for å lytte til indianernes bekymringer. Det gjelder den svært omstridte Belo Monte damutbyggingen, som vil være katastrofal for regnskogen og rundt 40 000 indianere.

Utbyggingen av den gigantiske dammen vil føre til overvømmelse av store områder med regnskog. Dette fører til tap av verdifull skog, dyrearter og landsbyer. Samtidig vil Brasils CO2- utslipp skyte i været som følge av forråtnelse av trevirke.

Cameron har bedt president Lula revurdere godkjenningen av prosjektet. Med oppmerksomheten han har skapt rundt regnskog og urbefolkning er det absolutt håp tilstede for at hans støtte får betydning! Så det er bare å krysse fingrene og håpe på det beste.

Les mer om saken hos Regnskogfondet.

Sånn, da var påskepanten til Røde Kors i boks! Supert at vi har fått en pante- container ikke langt fra hytten vår. Den fyltes ganske kjapt i løpet av ferien!

Det er kjempefint å kunne gi pantepengene til Røde Kors. De gjorde en fantastisk innsats i påsken, hvor stor skredfare og usikkert føre gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Flinke og erfarne fjellfolk trengs i et vinterland hvor farlige situasjoner kan oppstå! Da er det genialt at også vanlige folk kan bidra litt for arbeidet deres på en så lettvint måte.