Det er bare så utroolig deilig å kunne sykle til skolen igjen. Snø og is er erstattet med grusfri, nyskurt asfalt. Føler meg skikkelig pigg og opplagt når jeg kommer fram til skolen, uten å ha måttet sprinte 800 m for å nå bussen, eller sittet utålmodig og stampet i bilkø. Begge deler er lik stress, så nå kan jeg endelig ta livet med ro. Eneste problemet begynner å bli når vi skal ha med masse utstyr til treningene på skolen. Det blir tungt, og ikke minst en stor belastning på skuldrene. Opp igjennom de tre årene jeg har gått på Heimdal har jeg utviklet en del pakketeknikker, så det går bedre nå enn i starten. Likevel har vi diskutert mulighetene for sykkeltilhenger som løsning på problemet mer enn en gang. Det hadde kanskje ikke vært så dumt! Jeg har forresten et innmari kult bilde av meg på sykkel med full oppakning et eller annet sted, skal prøve å finne det fram...
Sykkelen min er for øvrig ikke like komfortabel som den på bildet. Hadde kanskje ikke vært så dumt å mekke litt...?
