Jeg har mange ganger spurt meg selv om det er riktig å bruke så mye penger på romfart. Det er ufattelig kostbart å forske på, bygge instrumenter og sende ut romsonder eller raketter til verdensrommet. Ikke bare koster det penger, men man bruker også ressurser i form av råvarer og menneskelig kompetanse.
Spørsmålet mitt er om det er etisk riktig å bruke så mye ressurser på områder vi strengt tatt ikke trenger for å overleve. Man kan se for seg at det kunne vært mer konstruktivt å bruke kreftene på å rydde opp i kriser som rammer oss direkte på kloden. Sult- og naturkatastrofer, klimakrisen og vannmangel er bare begynnelsen.
Da gjelder det å spørre seg: hva tjener vi egentlig på romforskning? Tenker man etter, er det ikke så rent lite. For det første: Kunnskap. Ikke bare om universet, men om fysiske fenomener. Nye teorier utprøves med romteknologi, og fysikken bringes hakket videre. Det kan gi uante konsekvenser, også for teknologi på jorden. Noen av de viktigste teknologiene vi har for fornybar energi og nullutslipp av CO2 ble oppfunnet som et direkte resultat av romforskning. Solceller og atomkraft er gode eksempler.
I årene framover planlegegs en bemannet tur til Mars. Hovedmålet til ingeniørene i NASA er å lage løsninger som er hundre prosent gjenvinnbart. Teknologien må ha langvarig levetid og være lettest mulig. Noen andre enn meg som tenker "miljøvennlig"?
Hvis morgendagens miljøteknologi kommer som et biprodukt av romforskning, kan det absolutt være verdt det.
