Man skal ikke se bort i fra at vi om femti år ser tilbake på 2009 som det viktigste året i moderne historie. Sannsynligvis vil vi prise oss lykkelige over at klimaendringene fikk oss til å innse at vi måtte handle raskt, og at vi faktisk gjorde noe før det var for sent. At vi ikke lot oss lamme av dimensjonene, men heller snudde klimakrisen til noe positivt: kursskiftet til et verdenssamfunn som baseres på en bærekraftig utvikling basert på fornybar energi.
Det er ikke usannsynlig at de fleste utfordringene verden står overfor har en nøye sammenheng. Matvarekrisen, fattigdomsproblemene, vannmangel, overbefolkning, finanskrisen og økt drivhuseffekt. Jorden består av et finmasket nettverk av sammenhenger. Hvis det først oppstår en floke blir mange av systemene dratt med i dragsuget. Til syvende og sist handler det om ett ord: ressurser. Altså råvarer og energi. Det handler om en skjevfordeling av noe det egentlig finnes nok av. Så hvordan skal man nøste opp i flokene?
Svarene er mange og sammensatte, men det fine samspillet mellom jordens funksjoner kan virke fordelaktig: finner vi den løse tråden kan vi fort ende opp med å ha nøstet opp i hele floken.
Bruk av fossilt brensel står for nesten seksti prosent av klimagassutslippene. Derfor er mye vunnet hvis vi klarer å gå over til renere energikilder.
For å minske behovet for fossilt brennstoff er en kombinasjon av flere tiltak nødvendig. Det blir en knalltøff oppgave, hvor en rekke utfordringer må løses samtidig. Vi kommer fortsatt til å trenge energi, så for å dekke behovet må vi tenke smart. Vi må forlate avhengigheten av fossile energikilder, omstrukturere hele samfunn og tenkemåter, og gå over til å benytte fornybare energikilder.
Det er ikke usannsynlig at de fleste utfordringene verden står overfor har en nøye sammenheng. Matvarekrisen, fattigdomsproblemene, vannmangel, overbefolkning, finanskrisen og økt drivhuseffekt. Jorden består av et finmasket nettverk av sammenhenger. Hvis det først oppstår en floke blir mange av systemene dratt med i dragsuget. Til syvende og sist handler det om ett ord: ressurser. Altså råvarer og energi. Det handler om en skjevfordeling av noe det egentlig finnes nok av. Så hvordan skal man nøste opp i flokene?
Svarene er mange og sammensatte, men det fine samspillet mellom jordens funksjoner kan virke fordelaktig: finner vi den løse tråden kan vi fort ende opp med å ha nøstet opp i hele floken.
Bruk av fossilt brensel står for nesten seksti prosent av klimagassutslippene. Derfor er mye vunnet hvis vi klarer å gå over til renere energikilder.
For å minske behovet for fossilt brennstoff er en kombinasjon av flere tiltak nødvendig. Det blir en knalltøff oppgave, hvor en rekke utfordringer må løses samtidig. Vi kommer fortsatt til å trenge energi, så for å dekke behovet må vi tenke smart. Vi må forlate avhengigheten av fossile energikilder, omstrukturere hele samfunn og tenkemåter, og gå over til å benytte fornybare energikilder.
Vil vi klare den formidable utfordringen? Er det mulig å snu krisen til noe positivt?
Jeg skal skrive litt rundt disse spørsmålene i den kommende tiden.
