Miljøvennlig advent

I morgen starter adventsfeiringen for fullt en utrolig hyggelig tid full av tradisjoner. Men man må ikke nødvendigvis bruke masse penger og energi av den grunn; det finnes mange muligheter for den som vil kjøre en litt grønnere linje i adventstiden. Bare kreativiteten setter grenser!

Dagens tips gjelder adventskalender. Søsteren min og jeg har i flere år droppet gavekalenderen til advent og gitt penger til Regnskogfondet i stedet. Synes det er en fin måte å bidra på!

I stedet har jeg laget min egen kalender, som dere ser på bildet. Steiner og skjell jeg har samlet siden barndommen skal etter hvert pynte de hjerteformede steinene; ett skjell og en stein for hver dag. Resultatet er en personlig kalender som daglig vekker gode naturminner fra ulike plasser i verden. En nissejente og litt vatt gjør susen for julestemningen. Gratis, miljøvennlig og koselig kalender!

Atmosfærens likevekt

Ozonlaget i atmosfæren fikk store skader på grunn av menneskelige utslipp etter den industrielle revolusjon. Den gangen dreide det seg spesielt om de såkalte KFK- gassene, som bryter ned ozonlaget og gjør det tynnere.

I 1980 oppdaget forskerne hullene i ozonlaget. For å beskytte ozonlaget ble en internasjonal avtale i regi av FN underskrevet i 1985: Wien-konvensjonen. Under denne konvensjonen hører Montreal-protokollen, som spesielt tok for seg stoffer som bryter ned ozon. Effekten av denne avtalen var umiddelbar og effektiv. Jeg tror det var et svært viktig grep at industrialiserte land måtte redusere utslippene sine raskere enn u-land. Noe tilsvarende må vi få til i København, når vår tids klimaavtale skal lages.

Nå er det drivhusgassene det dreier seg om. Denne utfordringen er mye større, fordi vi er så til de grader avhengig av fossilt brenstoff. Spesielt krevende blir det å redusere utslippene av CO2 og metan, som er svært omfattende i et globalt perspektiv.

Håndteringen av ozon- krisen viser at vi har kapasitet til å følge internasjonale avtaler og så godt som eliminere utslipp av skadelige gasser. Selv om det blir mye tøffere denne gangen gjelder de samme prinsippene for å lykkes: strenge utslippskrav (med hurtig progresjon mot null), rettferdig finansiering og utslippsfordeling, samarbeid og innføring av ny teknologi.

Atmosfæren har en bemerkelsesverdig evne til å reparere seg selv. Problemet er bare at det tar lang tid. Det er for eksempel ikke ventet at tykkelsen på ozonlaget er tilbake til normalt før i 2050. Over Antarktis, der skadene er verst, må vi sannsynligvis vente til 2065. Det er derfor det er så viktig å stoppe utslippene så fort som mulig!

10:10 Norge etablert

Norge har kastet seg på 10:10- bølgen. Dette er et konsept som skal få et land til å kutte CO2- utslippene med ti prosent innen 2010. Måten det gjøres på er at de som melder seg på (bedrifter, organisasjoner, privatpersoner, politiske partier og så videre) forplikter seg til å kutte egne utslipp. Det vil si at de gjennomgår rutiner, utfører et klimaregnskap, og legger en plan for utslippskutt.

Foruten vissheten om at man bidrar til å redusere global oppvarming, kan medlemskapet i 10:10 sikre bedre helse og økonomiske besparelser gjennom mer fysisk aktivitet og energieffektivisering.

Les mer om saken på http://1010norge.origo.no/.

Mindre sur nedbør i Norge!

Jeg hadde egentlig tenkt å la være å skrive mer til konkurransen The Fight er over, men det går ikke! Må innrømme at jeg er rammet av abstinenser og alt for mye interessant å skrive om.

Det begynte med en kommentar jeg leste i avisen i morges. Der stod det at det faller mindre sur nedbør over Norge enn noensinne! Det kan de si på grunn av måleresultater hentet fra elver og innsjøer. Målingene er tatt av SFT (Statens Forurensningstilsyn), med data helt tilbake til 1970. De har altså målt den laveste konsentrasjonen av sulfat og aluminium i elver og innsjøer siden oppstarten i 1970.

Den aller største delen av sur nedbør som havner i Norge kommer fra andre land i Europa. Derfor skyldes nok den positive tilbakegangen det internasjonale fokuset på sur nedbør. Forskningsarbeid har vist de negative virkningene, politikerne har pålagt utslippskutt og forurensningen er endelig på vei tilbake.

Restultatet er at flere utrydningstruede dyrearter har vendt tilbake til elvene og innsjøene, og de naturlige økosystemene er på vei til å gjenvinne balansen. Naturen har en unik evne til å reparere seg selv, hvis vi bare gir den muligheten!

Som kjent sliter også havet med for mye syre på grunn av menneskelige utslipp. All sur nedbør havner jo der til slutt, i tillegg til at CO2 lagres i havet og danner karbonsyre. Klarer vi å stoppe

utlippene, er det gode muligheter for at havet vil regulere seg selv tilbake til normal pH- verdi.

Bildet har jeg for øvrig tatt på Korsika i sommer.

Vinternatt og solnedgang

Helt til slutt vil jeg vise to bilder jeg har tatt i Norge, som viser en del av hvorfor jeg ønsker å bevare klimaet. Det første bildet er tatt under en reise på norgescup i skiskyting, det andre på skitur i Bymarka i Trondheim. Begge viser et av de mange minnene jeg har hatt fått gjennom treningsturer i naturen.

Akkurat vinterminnene kan kanskje forandres hvis den økte drivhuseffekten løper løpsk. Det skjer noe rart med værsituasjon og nedbørsmønsteret ved temperaturedringer. Et eksempel kan være situasjonen for to år siden, da det ikke kom snø før i midten av januar. Januar! Det er lett å glemme de årene snøen kommer som vanlig. Men krisestemningen blant langrennsløperne og skiskytterne på Heimdal kommer jeg ikke til å glemme med det første.

Jeg har vokst opp med trening og friluftsliv som en naturlig del av hverdagen. Naturen har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Derfor ønsker jeg å gjøre det jeg kan for å verne den, så vi og de som kommer etter oss kan ha like stor glede av naturen som jeg har hatt.

.

Kildehenvisning og lesetips

Her setter jeg punktum for bidraget mitt til klimakonkurransen "The Fight". Det har blitt mye tekst og mange bilder, men nå er jeg altså i havn! Til slutt vil jeg gjerne oppgi kildene jeg har brukt i den skriftlige delen av prosjektet. Her er det også utrolig mye god informasjon for alle klimainteresserte!


Litteratur:

•Climate Change, Rough Guides

• National Geographic
September 2009. S. 32-53

• Gemini
Nr 2, juni 2009. S. 24-27

• Renewable Energy klimahåndbok

• Time Magazine, 5. oktober 2009

• Klimaet i fare: En innføring i de siste rapportene fra FNs klimapanel. Av UNEP/GRID

• Klima- Hva skjer?

• Illustrert Vitenskap, nr 16/ 2009

• Krafttak for verdens fattige? - Vannkraft og vannbruk i utviklingsland
Av FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier), oktober 2006

• WWF- Verdens Naturfond

• Dagbladet onsdag 7.10.09
Nr. 2/2008 S. 8- 10

• D2, 29. august 2008

Film:

• An Inconvenient truth
• 11th hour

Nettsider:

Store Norske Leksikon: http://www.snl.no/oljekrisen_1973%E2%80%9374

NASA: http://spaceflight.nasa.gov/history/apollo/apollo11/index.html

Renewable Energy: http://renewableenergy.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1077

The Washington note: http://www.thewashingtonnote.com/archives/2009/04/guest_post_by_a/

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1551180.ece

Teknisk Ukeblad: http://www.tu.no/energi/article139376.ece
http://www.tu.no/energi/article69535.ece
http://www.tu.no/natur/article80136.ece

Bellona: http://www.bellona.no/subjects/1138831208.67
http://www.bellona.no/factsheets/Energieffektivisering

Regjeringen : http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2008/kamp-mot-klimaendring-som-skyldes-avskog.html?id=527606

Wikipedia : http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi

Og premien er...

Så hva blir premien for overgangen til fornybar energi? Den største prisen man kan forestille seg; planeten vi lever på. Det er verdt å ta klimakappløpet seriøst, ettersom det bare finnes én jordklode. Vi har kunnskapen og muligheten til å sørge for at den fortsatt vil bestå som den unike planeten den er.

Lyspunktet i klimakrisen er at vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har kunnskapen takket være fremragende forskningsarbeid. Vi har teknologien til å snu utviklingen allerede nå, med utsikter til flere gjennombrudd den nærmeste tiden. Og ikke minst: vi har et samensatt system basert på penger som gjør det mulig å gjennomføre miljøtiltakene som trengs.

For å føre kursen på riktig spor trenger vi en kombinasjon av tilpassede fornybare energikilder, renere og mer effektiv teknologi, et nytt forbruksmønster, gjenvinning, internasjonalt samarbeid, felles retningslinjer og en sterk politisk vilje.

Målet må være at alle mennesker kan leve med en god levestandard på en bærekraftig måte. Poenget er at senere generasjoner kan nyte godt av det fantastiske privilegiet å få oppleve en planet som syder av liv.

Rettferdig resurrsfordeling?

Det er ingen hemmelighet at klodens ressurser er ujevnt fordelt. Å kombinere klimakrisen med en rettferdig fordeling er ikke enkelt, men jeg tror det er nøkkelen til å lykkes. Land som ønsker å få en velstandsøkning på lik linje med oss i Vesten må selvsagt få lov til det. Alle har like stor rett til å ha en god levestandard. Ingen "eier" kloden mer enn andre! Deling er altså nøkkelordet. Kombinasjonen økt global levestandard/ reduserte utslipp er selvfølgelig vanskelig å få til. Men ikke umulig.

Jeg tror nøkkelen er måten man oppnår velstand på, og hvordan den vedlikeholdes. Det optimale er å hoppe over den kronglete, forurensende prosessen Vesten har vært gjennom, og gå direkte over på fornybar energi. God kunnskap, planlegging og fornuftig energibruk. Da er grunnmuren for en bærekraftig utvikling støpt.

Land som oppdager naturressurser vil som regel bruke det for å oppnå en velstandsøkning. Jeg synes det blir feil å nekte noen å utnytte ressursene som er tilgjengelige på eget territorium. Det gjelder heller å hjelpe til med å finne de beste alternativene, både for klimaet og for at landene det er snakk om skal få en best mulig utvikling.

Et eksempel kan være olje, kull og gass som ikke er tatt opp enda. For å unngå at CO2 herfra slipper ut i atmosfæren, har vi flere alternativer. Enten kan man betale landene det er snakk om for å la det fossile brenselet ligge urørt. Eller betale for full rensning av anleggene. Eller vi kan tilby et alternativ basert på fornybar energi som er like bra eller bedre enn å bruke det fossile brenselet. Listen er lang. Alle alternativene koster penger, men skal vi komme i mål må vi bare akseptere kostnadene.

Sett i et historisk perspektiv er det virkelig på tide at noen tar på seg ansvaret for å utjevne forskjellene mellom I- og U- land. Hovedansvaret ligger på Vesten. Satt på spissen er det den industrielle revolusjon som er årsaken til klimakrisen, så det er vårt ansvar å rydde opp i den. Heldigvis er situasjonen slik at vi har mer enn nok penger, så en gjennomtenkt og effektiv finansiering og subsidiering av klimatiltak i både inn- og utland er gjennomførbart og nødvendig for å bringe verdenssamfunnet over på fornybar energi.

Klarte det!

Her er den sjuende og siste skulpturen. Den illustrerer hva som skjer når vi lykkes; en fantastisk følelse! Når man har jobbet hardt for noe og får det til, gir det ofte et adrenalinkick av ren glede. Gleden gir fornyet energi og motivasjon, som igjen fører til enda bedre innsatsvilje.

Jeg tror vi kommer til å oppleve denne følelsen i klimasammenheng, selv om det kan se mørkt ut nå. Verden står definitivt overfor en tøff oppgave. Ikke bare skal vi over fra fossil til fornybar energi, vi må koordinere befolkningsvekst og velstandsøkning i U- land med kraftige kutt i utslippene av klimagasser.

Ved å starte snuoperasjonen kommer det til å bli gradvis bedre, helt til vi har nådd målet om en bærekraftig verden. Det kommer til å bli vanskelig, med mye hardt arbeid underveis.

Da er det en fin tanke at vi kommer til å oppleve følelsen av å ha lyktes en gang i framtiden. Om det blir ti, tretti eller femti år vet jeg ikke. Men jeg er helt sikker på at vi kommer til å oppleve det. Følelsen av å ha stått sammen under klimakrisen, tatt tak i problemene og lyktes i å snu krisen til noe positivt. Det er verdt innsatsen når man ser på hva vi har å vinne!

Globalt strømnett med fornybar energi?

Strøm er en ferskvare som bør brukes med en gang den blir produsert, fordi transport fører til energitap. Fornybar energi er intet unntak. Problemet oppstår når man enten ikke klarer å produsere nok energi, eller at det lages mer energi enn man klarer å bruke. Med fornybar energi kan det også bli vanskelig å forutsi hvor mye man klarer å produsere, fordi det ofte avhenger av været. Hvordan løser vi det problemet?

Jeg ser for meg et enormt felles strømnett, som knytter sammen land og byer innen de ulike verdensdelene. Nettverket skal åpne for både uttak og innskudd av strøm, som kommer fra fornybare energikilder.

Fordi strømkablene vil strekke seg over enorme avstander, er det viktig å sørge for at minst mulig strøm forsvinner i ledningene. Nettet bør derfor baseres på likestrøm, fordi energitapet blir mye mindre enn ved vekselstrøm. Med slike kabler er det for eksempel mulig å frakte strøm fra Sahara til Nord- Europa med bare 5 -10 prosents tap.

Hovedpoenget er å utnytte de geografiske forholdene til hvert land optimalt, og sørge for at overdkuddet av strøm kommer alle til gode. For eksempel kan Afrika og Midtøsten bidra med solenergi, Storbritannia med vind, bølge og tidevann, Danmark med vind, Island med geotermisk energi og Norge med vannkraft.

Når et land produserer mer strøm enn de behøver, sendes strømmen inn i nettverket. Tider på døgnet med ekstra stort strømbehov åpner for uttak av strøm. Nettverket vil dermed gi en sikker forsyning av fornybar energi som blir umulig med en rekke enkeltstående kraftverk basert på miljøvennlig energi.

Økonomisk sett tror jeg det lureste vil være å knytte sammen hver verdensdel med sitt eget grønne nettverk. På sikt kan de kobles sammen til et globalt nettverk, men veien dit kan bli lang og dyr. En mellomløsning blir å koble sammen to verdensdeler som ligger relativt nærme; for eksempel Afrika og Europa.

Verdens største solkraftverk

Her er et eksempel på solcellekraftverk. Dette er verdens største, og ligger på en nedlagt militærbase i Tyskland og skal stå ferdig i løpet av 2009. En kvadratkilometer dekket av over en halv million solcellemoduler.

Kostnad: litt under en milliard kroner. Ca. 1/4 Operahus, altså. Ikke så verst, tatt i betraktning at kraftverket kommer til å dekke strømbehovet til 10 000 husstander årlig.

Det går rykter om at et en ny verdensrekord er på vei i California, så hvor lenge dette kraftverket innehar tittelen "verdens største" gjenstår å se...

Finansiering

Når det kommer til finansiering av klimatiltak er det billigst å gjøre noe nå. Jo mer alvorlig drivhuseffekten blir, jo dyrere blir regningen; både for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.

Nylig leste jeg at 900 milliarder kroner årlig kan hindre at vi krysser togradersgrensen. Det høres ut som mye penger. Men hvis vi ser nærmere på det, så er ikke summen uoverkommelig.

Til sammen ble 700 milliarder dollar betalt for å redusere effekten av finanskrisen i fjor. 4110 milliarder kroner. Det er nok til å redde kloden i 4 ½ år framover! Pengene finnes, så det handler om prioriteringer.

Prinsipielt sett er det industrialiseringen som har ført til de forsterkede klimaendringene. Den industrielle revolusjon la grunnlaget for Vestens rikdom. Derfor er det bare rett og rimelig at vi tar den største delen av finansieringen mot klimaendringene også. I praksis bør det derfor opprettes et system der de rikeste landene som slipper ut mest klimagasser må betale størst andel for klimatiltak.

Det går an å bruke flere modeller for å finansiere klimatiltakene. Man kan sette inn kutt i sektorer som kan vente i krisetider. Et eksempel er å kutte budsjettene i pengesluk som kunne vært unngått, og heller bruke pengene på klimaløsninger.

Det er også viktig å opprette gode internasjonale og nasjonale skattesystemer. For eksempel går det an å subsidiere miljøvennlige varer og tjenester, enten gjennom statlige midler eller gjennom miljøavgifter. Økt skatt og avgift på miljøskadelige produkter legger forholdene til rette for en miljøvennlig utvikling.

Miljøvennlig vendepunkt i sikte?

Dette bildet tok jeg på Korsika. Rent vann og friske fjell er ingen selvfølge i framtiden, så det gjelder å utnytte klimakrisen for det den er verdt. Jeg ser på situasjonen som en unik mulighet til å løse de menneskeskapte miljø- og klimaproblemene en gang for alle. Aldri har presset for nytenkning og samarbeid vært større. Mulighetene har aldri ligget bedre til rette for å gjennomføre en endelig opprydning i både atmosfæriske problemer, forurensning på bakken og i havet. Med andre ord: et miljøvennlig vendepunkt er både nødvendig og mulig å gjennomføre. Vi mangler bare handling!

Vi bør gå bort fra alle former for ressurser som ikke er fornybare og over på energikilder som kan brukes uten å forsvinne. Det innebærer ikke bare at vi må bort fra olje, kull og gass, men at vi ikke kan satse på energikilder som fører til at ressurser vil tømmes i fremtiden.

Nøkkelen til miljøteknologi

Årsaken til at energien ikke utnyttes bedre i dagens miljøteknologi ligger i historien snarere enn fysikken. Det er oppløftende, fordi det viser at vi har en reel mulighet til å knekke koden hvis vi går inn for det.

Historien er full av eksempler på rask utvikling av miljøteknologi. Fellesnevneren er en kombinasjon av høye oljepriser og politisk gjennomslagskraft. Det har blitt satt av store summer til forskning og miljøteknologi- prosjekter, men så snart krisen er over og oljeprisen overkommelig, forsvinner hovedtyngden av satsningen.

Et eksempel er solenergien: under oljekrisen i 1973- 1974 bestemte president Jimmy Carter at USA skulle satse på fornybar energi. Dette førte til et kjempeløft for solfangere og solceller. i 1980- årene ble krisen avblåst, og starten på noe nytt og lovende ble visket ut i intet. Ronald Reagan demonterte Jimmy Carters solfangere på det Hvite Hus, og det ble ikke bygget flere solkraftverk.

Mangelen på økonomisk satsning førte naturlig nok til at de beste ingeniørene forlot skuta i jakt etter arbeid. Det fant de i en industri som benytter det samme råmaterialet som brukes i solceller: nemlig IT- industrien.

For å få de beste ingeniørene og forskerne til utvikling av miljøteknologi, må det være lukrativt å satse. Det må ligge penger i industrien. Med solid offentlig støtte, ambisiøse målsetninger og kompetente forskere i verdensklasse, kan man få til det tilsynelatende umulige.

Tidlige mottiltak: positive bi- effekter

Beregninger gjennomført av FNs klimapanel viser at tiltak mot klimaendringene kan gjennomføres med netto gevinst. Det kommersielle systemet i land med velutviklet økonomi kan brukes til å finansiere mottiltakene ved å satse på økonomisk aktivitet. Hvis man utnytter konkurranse, marked og statlig støtte på riktig måte, kan man sørge for høy sysselsetting, utvikling og stor produksjon av ny, miljøvennlig teknologi. Dette kan gi økt energieffektivitet og lavere kostnader.

Samtidig vil mindre utslipp sannsynligvis redusere helsebudsjettet dramatisk, ettersom en rekke helseproblemer er direkte knyttet til forurensning av luft og vann. Lavere utslipp vil dermed gi bedre livskvalitet for mennesker over hele kloden. Forurensning både fra produksjon av varer og drift av fabrikker og kraftverk påvirker jordsmonn, vannressurser og luftkvaliteten.

Føre- var- prinsippet

Det er nødvendig med store tanker og tilsvarende offensiv satsning på reduksjon av klimagasser i atmosfæren. Forskjellen på hva som er genialt og hva som er galskap kan være hårfin. Min filosofi går ut på å følge føre- var- prinsippet; ha gode kunnskaper om virkninger og totale konsekvenser før nye tiltak innføres. Den presserede faktoren nå er jo tiden. Vi har hastverk, noe som baner vei for storstilte prosjekter. Nøkkelen da blir bare å satse på det som er mest miljøvennlig totalt sett, helst med grunnlag i teknikk vi kjenner prinsippene bak fra før.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til ideer som innebærer utslipp av kjemikalier som skal nøytralisere, fjerne eller rense luften for klimagasser. Vi vet for lite om konsekvensen av slike drastiske grep. Hvis konsekvensen blir total nedbrytning av klimagasser kan vi fort risikere en istid, som heller ikke er spesielt gunstig for klodens innbyggere.

Et treffende sitat hentet fra en av President Barack Obamas taler dekker situasjonen godt: ”You cannot put out fire with flames”. Vi må altså sørge for at utfallet av klimakrisen blir positivt, i stedet for å gå fra vondt til verre.

Surt miljø i havet

Her er nok et bilde fra sommerferien på Korsika. Havet trekker CO2 ut fra luften og lagrer det i vannet. For kjemikerne blant oss skjer det fordi vann og CO2 reagerer etter dette mønsteret: CO2 + H2O --> H2CO3. Som dere ser dannes det karbonsyre. Problemet nå er at det har blitt for mye CO2 i luften, så konsentrasjonen av karbonsyre er alt for høy. Det er problematisk for dyr og planter i havet; spesielt utsatt er kalkbaserte organismer som korallrev og skjell. Karbonsyren vil nemlig bryte ned kalken! Det kommer til å få konsekvenser for hele økosystemer i sjøen, ettersom korallrevene ligger på bunnen av næringskjeden.

Samtidig øker havtemperaturene som følge av global oppvarming. Jo varmere vannet er, jo dårligere blir evnen til å lagre CO2. Ved et punkt vil økning i utslippene gå rett ut i atmosfæren, og akselerere den forsterkede drivhuseffekten.

Men går det å reversere prosessen? Ja, hvis det skjer raskt nok. Det er en grunn til at vi må gjøre ting fort! Hvis havet blir så surt at korallrevene oppløses blir skaden ekstremt tidkrevende, kanskje umulig å reparere. Men hvis konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren synker tilbake til normalnivået, vil naturen gjenopprette balansen av seg selv.

Togtur i Kina

Jeg tok dette bildet klokken 01:58 i Shijiazhuang (nei, jeg kan heller ikke uttale det) i Kina, to minutter før toget gikk til Beijing.

Togkonduktøren på bildet passer på at alle kom ombord på riktige plasser til rett tid. Servicen langs toglinjene i Kina var i det hele tatt upåklagelig, selv om ingen forstod engelsk. Avgangene gikk ofte og billettene var billige. Standarden var kanskje ikke helt på nivå med NSB, men vi kom fram med kollektiv trafikk på en effektiv måte.

Det handler om å ha god kapasitet, så flest mulig kan transporteres på en gang. Satsning på systematisering og planlegging av togtrafikken kan bli en viktig måte å forbedre transportsektoren på i de nærmeste tiårne.

En ting til hører med til historien: etter å ha reist med tog hele dagen med åpent vindu var jeg sort av kullstøv! Det er med andre ord flere grunner til å rense utslippene fra kullkraftverk før de kommer ut i atmosfæren.

Stål vs spindelvev

Her er en av grunnene til at jeg er uttalt klimaoptimist. Spindelvevet. Hyperavansert kjemi som produseres av en liten edderkopp. Men hvordan kan et spindelvev gi håp i klimakrisen? Jo: det forteller oss noe om hvor mye vi har å gå på teknologisk sett.

Ved utetemperatur klarer edderkoppen å produsere spindelvevet. Et supersterkt, eleastisk materiale som er fem ganger sterkere enn stål, hvis vi måler ut i fra samme vektforhold. Den bruker ikke mer energi på prosessen enn det den selv klarer å tilføre gjennom næring.

Men hva med oss, når vi skal lage stål? Vi må varme opp jern til svært høye temperaturer, finne en legering som passer, tilsette kjemikalier og sette det hele under enormt trykk. Energibruken? Ekstremt omfattende.

Forskjellen i energibruk mellom spindelvev og stål er enorm. Ved like vektforhold, vel å merke. Det er ikke til å komme bort i fra at edderkoppens evner ligger på et nivå vi bare kan drømme om foreløpig.

Nettopp derfor prøver vi å herme etter naturen. Det finnes utrolig mange kompliserte og smarte løsninger som bare venter på å bli oppdaget. Vi kan mye, men ikke snakk om at vi har funnet ut alt! Teknologien kommer nok til å ta sjumilssteg de neste tiårne.

Jeg har lyst til å ta med dette bildet, som jeg tok på Korsika i sommer.

Jeg synes det illustrerer situasjonen vår på en god måte! Treet klamrer seg fast til fjellsiden, med tåke veltende opp fra stupet rett bak. Vi befinner oss absolutt ved stupet. FNs klimapanel har fortalt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få, og de er såpass dramatiske at det for all del må unngås.

Vi befinner oss i et steilt og ulendt terreng, men det er ikke verre enn at vi skal klare å klamre oss fast til bakken. Kunnskap og handlekraft er kraftige virkemidler, som vil hjelpe oss med å holde balansen når bakkene blir brattest.

Elegant klimaløsning på vei?

Den sjette skulpturen min er nå på plass!

Vi kommer til å balansere på en knivsegg i tiårne framover. Det gjelder å ikke vingle, men finne balansen og stå stødig og selvsikkert som en balettdanser i spranget. Vi må også adaptere elegansen: det er ikke rom for klønete håndtering av klimakrisen; den må løses på en grasiøst måte. Om det så er snakk om forskning, politikk, industri, økonomi eller koordineringsarbeid. I alle ledd må vi vise samarbeidsevne og perfeksjonisme på høyt nivå.

Skulpturen representerer også hvordan vi må ta steget fra den mørke situasjonen fossilt brenstoff har stilt oss i, og inn i en lysere framtid basert på fornybar energi.

Jeg ønsker også å få fram at jeg tror sollyset er den energiformen som er beste egnet som fornybar arvtager etter fossilt brennstoff. Det sier noe om potensialet at mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Hvis vi klarer å utnytte potensialet, har vi i praksis ubegrenset energi til rådighet!

Søppelkatastrofe i overgangsfasen?

Vi må trå varsomt i overgangen til fornybare energikilder. Feil håndtering kan gi oss enorme mengder søppel, fordi vi må bytte ut alle produktene som er avhengige av fossilt brensel. Søppelfjell av typen vi ser på bildet er uønsket både i miljøsammenheng og fra et menneskelig ståsted. For å unngå slike situasjoner må søppelet håndteres, og helst bør vi unngå at det oppstår i utgangspunktet.

Utfordringen her blir å opprette et fungerende globalt gjenvinningssystem. Gamle produkter og materialer må sorteres, uskadeliggjøres og resirkuleres slik at de ulike delene kan brukes på nytt. På den måten vil ikke overgangen til ny teknologi gi like store miljøkonsekvenser som å produsere samme gjenstand to ganger.

Gjenvinning og gjenbruk gjelder for øvrig alt vi bruker, enten det er snakk om elektronikk, klær, emballasje eller biler. Mange land har allerede et velfungerende system, men samtlige har rom for forbedringer.

Jeg mener det må gjøres drastiske grep for søppelsortering på et globalt nivå. For at det skal monne i en klimasammenheng må vi få et internasjonalt system for gjenvinning som omfatter alle land, ikke bare noen få. Det er omfattende, men nødvendig for en bærekraftig utvikling.

Klarer vi å få et kretsløp av råvarer i stedet for "bruk og kast" har vi med ett en fornybare råvarkilder i tillegg til fornybare energikilder! Da snakker vi for alvor om et bærekraftig verdenssamfunn.

Bærekraftig ressursuttak

Bildet ovenfor er hentet fra en kullgruve. Liknende scener må vi regne med for å kunne prosusere miljøteknologi også. Likevel er forskjellen stor, fordi den totale miljøbelastningen blir kraftig redusert.

Det viktigste momentet er at man bare trenger råvarer til selve teknologien når energikilden er fornybar. Ved fossilt brensel må man både ha råvarer til avansert og omfattende teknologi, men også energikilden må utvinnes. Kull, gass og olje må utvinnes kontinuerlig, noe som innebærer åpningen av stadig nye gruver og plattformer. Fornybar energi er derimot en del av naturen. "Råvarene" som trengs for å drive kraftverkene fornyes av seg selv, uten at vi må utvinne eller transportere den til kraftverket først.

Miljøvennlig teknologi er sjelden 100 % miljøvennlig. Som med alt annet krever produksjonen av miljøteknologi ressurser i en eller annen form. Råvarene må jo utvinnes et sted. Derfor mener jeg det gjelder å hele tiden finne løsningene som har minst mulig total miljøbelastning.

Poenget mitt er at vi ikke må løse klimakrisen ved å gå fra ett onde til et annet. Det kan hende vi må sette i gang omfattende inngrep i naturen for å få tak i nok råvarer til å produsere miljøvennlig teknologi. Hvis volumet blir for stort, kan vi få uønskede bivirkninger som vi ikke har kontroll over. Da har vi ikke løst problemet, men skapt et annet i stedet. Ressursene som brukes i ny teknologi må derfor så langt som mulig utvinnes på en skånsom og bærekraftig måte, og brukes med varsomhet. For at de fornybare løsningene skal kunne vare på lang sikt, må det være balanse i systemet!