Årsaken til at energien ikke utnyttes bedre i dagens miljøteknologi ligger i historien snarere enn fysikken. Det er oppløftende, fordi det viser at vi har en reel mulighet til å knekke koden hvis vi går inn for det.
Historien er full av eksempler på rask utvikling av miljøteknologi. Fellesnevneren er en kombinasjon av høye oljepriser og politisk gjennomslagskraft. Det har blitt satt av store summer til forskning og miljøteknologi- prosjekter, men så snart krisen er over og oljeprisen overkommelig, forsvinner hovedtyngden av satsningen.
Et eksempel er solenergien: under oljekrisen i 1973- 1974 bestemte president Jimmy Carter at USA skulle satse på fornybar energi. Dette førte til et kjempeløft for solfangere og solceller. i 1980- årene ble krisen avblåst, og starten på noe nytt og lovende ble visket ut i intet. Ronald Reagan demonterte Jimmy Carters solfangere på det Hvite Hus, og det ble ikke bygget flere solkraftverk.
Mangelen på økonomisk satsning førte naturlig nok til at de beste ingeniørene forlot skuta i jakt etter arbeid. Det fant de i en industri som benytter det samme råmaterialet som brukes i solceller: nemlig IT- industrien.
For å få de beste ingeniørene og forskerne til utvikling av miljøteknologi, må det være lukrativt å satse. Det må ligge penger i industrien. Med solid offentlig støtte, ambisiøse målsetninger og kompetente forskere i verdensklasse, kan man få til det tilsynelatende umulige.
