Når det kommer til finansiering av klimatiltak er det billigst å gjøre noe nå. Jo mer alvorlig drivhuseffekten blir, jo dyrere blir regningen; både for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.
Nylig leste jeg at 900 milliarder kroner årlig kan hindre at vi krysser togradersgrensen. Det høres ut som mye penger. Men hvis vi ser nærmere på det, så er ikke summen uoverkommelig.
Til sammen ble 700 milliarder dollar betalt for å redusere effekten av finanskrisen i fjor. 4110 milliarder kroner. Det er nok til å redde kloden i 4 ½ år framover! Pengene finnes, så det handler om prioriteringer.
Prinsipielt sett er det industrialiseringen som har ført til de forsterkede klimaendringene. Den industrielle revolusjon la grunnlaget for Vestens rikdom. Derfor er det bare rett og rimelig at vi tar den største delen av finansieringen mot klimaendringene også. I praksis bør det derfor opprettes et system der de rikeste landene som slipper ut mest klimagasser må betale størst andel for klimatiltak.
Det går an å bruke flere modeller for å finansiere klimatiltakene. Man kan sette inn kutt i sektorer som kan vente i krisetider. Et eksempel er å kutte budsjettene i pengesluk som kunne vært unngått, og heller bruke pengene på klimaløsninger.
Det er også viktig å opprette gode internasjonale og nasjonale skattesystemer. For eksempel går det an å subsidiere miljøvennlige varer og tjenester, enten gjennom statlige midler eller gjennom miljøavgifter. Økt skatt og avgift på miljøskadelige produkter legger forholdene til rette for en miljøvennlig utvikling.
