Du grønne, glitrende...

Her er skogens eget juletre! Hundre prosent naturlig, og et godt eksempel på indirekte bruk av solenergi. Månen fungerer utmerket som julestjerne! Jeg tok bildet mot slutten av en joggetur, rett før det mørknet.

Avatar: årets julefilm!

Jeg har nettopp sett den nye storfilmen "Avatar" på kino. Det er ikke annet å si: (an)befaler absolutt alle å se den!

Handlingen er lagt til en fremmed planet, som menneskene har flyktet til fordi Jorden er redusert til en ubeboelig, radioaktiv søppelhaug. Faremomentet er at det samme skal skje igjen på dennye planeten, uten hensyn til de innfødte. Man trekker raskt paralleller til raseringen av regnskogen, undertrykking av innfødte og kapitalistisk grådighet som drivkraft. Sentralt i handlingen står altså miljøvern og viktigheten av å ta vare på planeten vi bor på.

Avatar er en knallgod film som ettertrykkelig viser hvorfor det finnes noe som heter miljøvern. En god historie, fantastisk animasjon og gode skuespillere legger banen åpen for å få fram budskapet på en sterk måte. At den går i en helt ny 3D- teknologi gjør det hele enda mer spennende. Det er nok å følge med på, med intelligente vendinger og en brennaktuell handling.

Her er filmen som passer for så godt som hele aldersspekteret. Miljøinteresserte bør definitivt se den. For ikke- miljøinteresserte: dere bør i hvertfall se den! Her er det absolutt muligheter for å skifte kategori etterpå...

Julegavetips

Det er utrolig koselig å gi julegaver til jul. Å være miljøvennlig betyr ikke at man ikke skal gi gaver i det hele tatt! Man kan være kreativ, og finne på helt spesielle gaver som ikke er så klimabelastende. Da blir gavene straks mye mer personlige, og det blir ekstra artig å gi dem bort!

Tips kan være å gi penger til et veldedig formål. For eksempel kan man bli regnskogvokter eller gi engangsbeløp gjennom Regnskogfondet. Da sikrer man at pengene kommer fram til et av de mest klimaeffektive tiltakene vi har! For å ha noe fysisk å gi på julaften kan man gi gavebevis eller diplom fra organisasjonen det er snakk om. Det er artig med konkrete tall; for eksempel "Beløpet beskytter 200 kvadratkilometer regnskog i ett år".

Tips nummer to: gi hjemmelagde julegaver. Konfekt, syltetøy, kaker, rundstykker, smykker, dikt, scrapbook/ fotoalbum... Her er det bare fantasien som setter grenser!

Tips nummer tre: gi bort tjenester! Gavekort på snømåking, matlaging, vasking, barnepassing...

Til slutt er en anbefaling å arrangere noe sosialt og annerledes. For eksempel ishockey- turnering på et vann i marka, snørugbykamp eller måneskinnstur med nybakte boller og kakao etterpå. Det blir garantert hyggelig! Andre sosiale ting kan være å invitere til kinobesøk.

Miljømagasin fra Bellona

Bellona har nettopp lansert et glimrende godt magasin som gir 101 løsninger på klimakrisen.

Den kommer i både engelsk og norsk utgave. Magasinet deles ut helt gratis i alle landets Rema 1000-butikker, Aftenpostens Innsikt, samt på mange universitet og høyskoler. Her er det veldig mye interessant lesestoff, med korte og konkrete innlegg om ulike løsninger på problemene.

Det er all grunn til å kikke gjennom magasinet. For det første er det interessant og nyttig å ha gode kunnskaper om temaet. For det andre gir sakene en god pekepinn på hvor det kan være lurt å investere aksjene sine (for eksempel i selskaper innen fornybar energi som vil gjøre det stort fremover). Og for alle påtroppende studenter: magasinet kan brukes som en indikator på hva som vil skje i framtiden. Altså kan man la seg inspirere til å tenke gjennom hvilken utdanning som sikrer en spennende og attraktiv jobb. Det er lurt å tenke langsiktig!

Har du problemer med å få tak i bladet, så ikke fortvil. Gå inn på http://101-solutions.org/norwegian.html. Bladet ligger nemlig på nett også!

Klimaprosjektet 10:10

10:10- prosjektet startet i Storbritannia 1. september 2009. Det er en klimakampanje som skal sørge for å kutte de globale utslippene av klimagasser med ti prosent innen 2010. For å få til det utfordres privatpersoner, bedrifter og institusjoner (skoler, brannvesen og så videre) til å bli med i 10: 10. Ved å melde seg på tar man utfordringen og kutter sine egne utslipp med ti prosent på ett år.

Til nå har mennesker overalt i samfunnet meldt seg på: vanlige familier, politikere, politiet, fotballklubber, sykehus og universiteter, kjendiser og mange ulike organisasjoner. 10:10- prosjektet sprer seg lynraskt, også til nye land. Da begynner det å skje ting i et globalt perspektiv!

Responsen på 10:10- prosjektet har vært enorm. Kanskje spesielt fordi vi endelig har et konkret mål, med et nærliggende årstall å forholde oss til. Det kan være litt vanskelig og tilsynelatende håpløst å relatere seg til "90 % utslippskutt i løpet av 2050". Da er det mye enklere med ti prosent lavere utslipp: det er overkommelig, og ett år er god tid til å gjennomføre endringene som må til.

Den andre grunnen til at 10:10 slår an, er at mange endelig føler de kan gjøre noe som faktisk bidrar. Ved å bli med i 10:10 gir din innsats mening! Og så er det veldig artig å være med på et samarbeid som fører fram. Og kanskje aller viktigst: alle medlemmene og engasjementet rundt 10:10 vil vise at folk både vil og får til å kutte klimagass- utslippene sine med 10 prosent i løpet av ett år. Tenk på signalene det sender til politikerne!

Og ikke minst: det er veldig enkelt å redusere utslippene sine med ti prosent. Hvis man følger de velkjente, enkle knepene kan man spare strøm, penger, utslipp og forbedre helsen på en gang. For eksempel ved å gå, sykle og kjøre kollektivt, kjøpe kvalitet fremfor kvantitet, fly bare når det er helt nødvendig, kaste minst mulig, lage kompost, spise mindre kjøtt og mer frukt, grønnsaker og kornprodukter, skru ned varmen, kjøpe miljøvennlige produkter og kanskje også investere i miljøteknologi. Her finnes mange varianter i ulike prisklasser: fra sparedusj til varmepumpe, rentbrennende ovn, solcellelpanel, elbil, hybridbil eller vindmølle på taket... mulighetene er mange, men hovedpoenget er at alt hjelper.

Jeg har meldt meg på via hjemmesiden til 10:10 (http://www.1010norge.no/). Det er bare å klikke seg inn og bli med for alle som tar utfordringen!

Tilskuere til klimaseilas

Det var fullt med folk i Operaen under helgens prisutdeling og TV- opptak til TV 2s "Veien til København". Mange av tilskuerne dro med danskebåten på klimaseilas til København, for å vise støtte og engasjement for et vellykket klimamøte. Jeg følger med på klimatoppmøtet hjemmefra, innimellom all lesing til prøver i idrett & samfunn og fysikk.

Det nederste bildet viser flaggbærerne på vei over taket, med Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp i spissen.

Ny klimaovn til jul!

Her er den nye ovnen vår! Den seiler opp som en het kandidat til "årets miljøbidrag" for husholdningen vår i 2009. Et nytt og effektivt forbrenningssystem sørger for betydelig lavere utslipp av både CO2 og partikler, fordi ovnen forbrenner gassene som dannes ved fyring.

Den virkelige genistreken er det fem centimeter tykke laget av kleberstein som omkranser ovnen. Steinene holder ekstremt lenge på varmen. Faktisk innviet vi ovnen i går, og det var fortsatt lunt i stuen da jeg kom ned i morges!

Videre utnytter ovnen energien i veden bedre enn den gamle: faktisk bruker vi bare halvparten så mye ved som før, for samme varmeutbytte! Mindre forbruk av brensel gir som kjent lavere utslipp av CO2. Pent! Fordi termostaten på panelovnene sørger for konstant temperatur vil det si at vi sparer elektrisitet, som igjen betyr mindre utgifter. På sikt kan det derfor bli en lønnsom investering! Det er en fin bonus, som ofte følger med kjøp av miljøvennlige løsninger.

Vedfyring er en form for bioenergi som er CO2- nøytral. Det er fordi trærne gjennom fotosyntesen binder CO2 fra atmosfæren. Når en vedkubbe brenner, frigjøres den samme mengden CO2 som ble lagret i utgangspunktet, så netto blir det ingen endring av CO2. Det er viktig å merke seg at CO2- nøytralitet forutsetter et bærekraftig uttak av ved, fra riktig type tre. Det er for eksempel bedre at vi utnytter varmen fra veden i ovnene våre enn at trærne råtner i skogen. Denne formen for nedbryting frigjør akkurat like mye CO2 som en vedovn.

Til topps i klimakonkurransen!

Wow! Klimabloggen min ble vurdert helt til topps i den nasjonale klimakonkurransen "The Fight". Utrolig artig! Kåringen skjedde i Operaen i Bjørvika under programmet "Veien til København" på TV 2.

Her mottar jeg diplomet av leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, og programleder Johannes Joner.

Premien er en studietur til California rett etter påske. Det blir kjempespennende! Turen går sammen med de andre vinnerne: seks sympatiske tredjeklassinger fra media og kommunikasjon. Her er det duket for kreativ formidling av mye spennende miljøstoff!

Miljøvennlig advent

I morgen starter adventsfeiringen for fullt en utrolig hyggelig tid full av tradisjoner. Men man må ikke nødvendigvis bruke masse penger og energi av den grunn; det finnes mange muligheter for den som vil kjøre en litt grønnere linje i adventstiden. Bare kreativiteten setter grenser!

Dagens tips gjelder adventskalender. Søsteren min og jeg har i flere år droppet gavekalenderen til advent og gitt penger til Regnskogfondet i stedet. Synes det er en fin måte å bidra på!

I stedet har jeg laget min egen kalender, som dere ser på bildet. Steiner og skjell jeg har samlet siden barndommen skal etter hvert pynte de hjerteformede steinene; ett skjell og en stein for hver dag. Resultatet er en personlig kalender som daglig vekker gode naturminner fra ulike plasser i verden. En nissejente og litt vatt gjør susen for julestemningen. Gratis, miljøvennlig og koselig kalender!

Atmosfærens likevekt

Ozonlaget i atmosfæren fikk store skader på grunn av menneskelige utslipp etter den industrielle revolusjon. Den gangen dreide det seg spesielt om de såkalte KFK- gassene, som bryter ned ozonlaget og gjør det tynnere.

I 1980 oppdaget forskerne hullene i ozonlaget. For å beskytte ozonlaget ble en internasjonal avtale i regi av FN underskrevet i 1985: Wien-konvensjonen. Under denne konvensjonen hører Montreal-protokollen, som spesielt tok for seg stoffer som bryter ned ozon. Effekten av denne avtalen var umiddelbar og effektiv. Jeg tror det var et svært viktig grep at industrialiserte land måtte redusere utslippene sine raskere enn u-land. Noe tilsvarende må vi få til i København, når vår tids klimaavtale skal lages.

Nå er det drivhusgassene det dreier seg om. Denne utfordringen er mye større, fordi vi er så til de grader avhengig av fossilt brenstoff. Spesielt krevende blir det å redusere utslippene av CO2 og metan, som er svært omfattende i et globalt perspektiv.

Håndteringen av ozon- krisen viser at vi har kapasitet til å følge internasjonale avtaler og så godt som eliminere utslipp av skadelige gasser. Selv om det blir mye tøffere denne gangen gjelder de samme prinsippene for å lykkes: strenge utslippskrav (med hurtig progresjon mot null), rettferdig finansiering og utslippsfordeling, samarbeid og innføring av ny teknologi.

Atmosfæren har en bemerkelsesverdig evne til å reparere seg selv. Problemet er bare at det tar lang tid. Det er for eksempel ikke ventet at tykkelsen på ozonlaget er tilbake til normalt før i 2050. Over Antarktis, der skadene er verst, må vi sannsynligvis vente til 2065. Det er derfor det er så viktig å stoppe utslippene så fort som mulig!

10:10 Norge etablert

Norge har kastet seg på 10:10- bølgen. Dette er et konsept som skal få et land til å kutte CO2- utslippene med ti prosent innen 2010. Måten det gjøres på er at de som melder seg på (bedrifter, organisasjoner, privatpersoner, politiske partier og så videre) forplikter seg til å kutte egne utslipp. Det vil si at de gjennomgår rutiner, utfører et klimaregnskap, og legger en plan for utslippskutt.

Foruten vissheten om at man bidrar til å redusere global oppvarming, kan medlemskapet i 10:10 sikre bedre helse og økonomiske besparelser gjennom mer fysisk aktivitet og energieffektivisering.

Les mer om saken på http://1010norge.origo.no/.

Mindre sur nedbør i Norge!

Jeg hadde egentlig tenkt å la være å skrive mer til konkurransen The Fight er over, men det går ikke! Må innrømme at jeg er rammet av abstinenser og alt for mye interessant å skrive om.

Det begynte med en kommentar jeg leste i avisen i morges. Der stod det at det faller mindre sur nedbør over Norge enn noensinne! Det kan de si på grunn av måleresultater hentet fra elver og innsjøer. Målingene er tatt av SFT (Statens Forurensningstilsyn), med data helt tilbake til 1970. De har altså målt den laveste konsentrasjonen av sulfat og aluminium i elver og innsjøer siden oppstarten i 1970.

Den aller største delen av sur nedbør som havner i Norge kommer fra andre land i Europa. Derfor skyldes nok den positive tilbakegangen det internasjonale fokuset på sur nedbør. Forskningsarbeid har vist de negative virkningene, politikerne har pålagt utslippskutt og forurensningen er endelig på vei tilbake.

Restultatet er at flere utrydningstruede dyrearter har vendt tilbake til elvene og innsjøene, og de naturlige økosystemene er på vei til å gjenvinne balansen. Naturen har en unik evne til å reparere seg selv, hvis vi bare gir den muligheten!

Som kjent sliter også havet med for mye syre på grunn av menneskelige utslipp. All sur nedbør havner jo der til slutt, i tillegg til at CO2 lagres i havet og danner karbonsyre. Klarer vi å stoppe

utlippene, er det gode muligheter for at havet vil regulere seg selv tilbake til normal pH- verdi.

Bildet har jeg for øvrig tatt på Korsika i sommer.

Vinternatt og solnedgang

Helt til slutt vil jeg vise to bilder jeg har tatt i Norge, som viser en del av hvorfor jeg ønsker å bevare klimaet. Det første bildet er tatt under en reise på norgescup i skiskyting, det andre på skitur i Bymarka i Trondheim. Begge viser et av de mange minnene jeg har hatt fått gjennom treningsturer i naturen.

Akkurat vinterminnene kan kanskje forandres hvis den økte drivhuseffekten løper løpsk. Det skjer noe rart med værsituasjon og nedbørsmønsteret ved temperaturedringer. Et eksempel kan være situasjonen for to år siden, da det ikke kom snø før i midten av januar. Januar! Det er lett å glemme de årene snøen kommer som vanlig. Men krisestemningen blant langrennsløperne og skiskytterne på Heimdal kommer jeg ikke til å glemme med det første.

Jeg har vokst opp med trening og friluftsliv som en naturlig del av hverdagen. Naturen har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Derfor ønsker jeg å gjøre det jeg kan for å verne den, så vi og de som kommer etter oss kan ha like stor glede av naturen som jeg har hatt.

.

Kildehenvisning og lesetips

Her setter jeg punktum for bidraget mitt til klimakonkurransen "The Fight". Det har blitt mye tekst og mange bilder, men nå er jeg altså i havn! Til slutt vil jeg gjerne oppgi kildene jeg har brukt i den skriftlige delen av prosjektet. Her er det også utrolig mye god informasjon for alle klimainteresserte!


Litteratur:

•Climate Change, Rough Guides

• National Geographic
September 2009. S. 32-53

• Gemini
Nr 2, juni 2009. S. 24-27

• Renewable Energy klimahåndbok

• Time Magazine, 5. oktober 2009

• Klimaet i fare: En innføring i de siste rapportene fra FNs klimapanel. Av UNEP/GRID

• Klima- Hva skjer?

• Illustrert Vitenskap, nr 16/ 2009

• Krafttak for verdens fattige? - Vannkraft og vannbruk i utviklingsland
Av FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier), oktober 2006

• WWF- Verdens Naturfond

• Dagbladet onsdag 7.10.09
Nr. 2/2008 S. 8- 10

• D2, 29. august 2008

Film:

• An Inconvenient truth
• 11th hour

Nettsider:

Store Norske Leksikon: http://www.snl.no/oljekrisen_1973%E2%80%9374

NASA: http://spaceflight.nasa.gov/history/apollo/apollo11/index.html

Renewable Energy: http://renewableenergy.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1077

The Washington note: http://www.thewashingtonnote.com/archives/2009/04/guest_post_by_a/

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1551180.ece

Teknisk Ukeblad: http://www.tu.no/energi/article139376.ece
http://www.tu.no/energi/article69535.ece
http://www.tu.no/natur/article80136.ece

Bellona: http://www.bellona.no/subjects/1138831208.67
http://www.bellona.no/factsheets/Energieffektivisering

Regjeringen : http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2008/kamp-mot-klimaendring-som-skyldes-avskog.html?id=527606

Wikipedia : http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi

Og premien er...

Så hva blir premien for overgangen til fornybar energi? Den største prisen man kan forestille seg; planeten vi lever på. Det er verdt å ta klimakappløpet seriøst, ettersom det bare finnes én jordklode. Vi har kunnskapen og muligheten til å sørge for at den fortsatt vil bestå som den unike planeten den er.

Lyspunktet i klimakrisen er at vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har kunnskapen takket være fremragende forskningsarbeid. Vi har teknologien til å snu utviklingen allerede nå, med utsikter til flere gjennombrudd den nærmeste tiden. Og ikke minst: vi har et samensatt system basert på penger som gjør det mulig å gjennomføre miljøtiltakene som trengs.

For å føre kursen på riktig spor trenger vi en kombinasjon av tilpassede fornybare energikilder, renere og mer effektiv teknologi, et nytt forbruksmønster, gjenvinning, internasjonalt samarbeid, felles retningslinjer og en sterk politisk vilje.

Målet må være at alle mennesker kan leve med en god levestandard på en bærekraftig måte. Poenget er at senere generasjoner kan nyte godt av det fantastiske privilegiet å få oppleve en planet som syder av liv.

Rettferdig resurrsfordeling?

Det er ingen hemmelighet at klodens ressurser er ujevnt fordelt. Å kombinere klimakrisen med en rettferdig fordeling er ikke enkelt, men jeg tror det er nøkkelen til å lykkes. Land som ønsker å få en velstandsøkning på lik linje med oss i Vesten må selvsagt få lov til det. Alle har like stor rett til å ha en god levestandard. Ingen "eier" kloden mer enn andre! Deling er altså nøkkelordet. Kombinasjonen økt global levestandard/ reduserte utslipp er selvfølgelig vanskelig å få til. Men ikke umulig.

Jeg tror nøkkelen er måten man oppnår velstand på, og hvordan den vedlikeholdes. Det optimale er å hoppe over den kronglete, forurensende prosessen Vesten har vært gjennom, og gå direkte over på fornybar energi. God kunnskap, planlegging og fornuftig energibruk. Da er grunnmuren for en bærekraftig utvikling støpt.

Land som oppdager naturressurser vil som regel bruke det for å oppnå en velstandsøkning. Jeg synes det blir feil å nekte noen å utnytte ressursene som er tilgjengelige på eget territorium. Det gjelder heller å hjelpe til med å finne de beste alternativene, både for klimaet og for at landene det er snakk om skal få en best mulig utvikling.

Et eksempel kan være olje, kull og gass som ikke er tatt opp enda. For å unngå at CO2 herfra slipper ut i atmosfæren, har vi flere alternativer. Enten kan man betale landene det er snakk om for å la det fossile brenselet ligge urørt. Eller betale for full rensning av anleggene. Eller vi kan tilby et alternativ basert på fornybar energi som er like bra eller bedre enn å bruke det fossile brenselet. Listen er lang. Alle alternativene koster penger, men skal vi komme i mål må vi bare akseptere kostnadene.

Sett i et historisk perspektiv er det virkelig på tide at noen tar på seg ansvaret for å utjevne forskjellene mellom I- og U- land. Hovedansvaret ligger på Vesten. Satt på spissen er det den industrielle revolusjon som er årsaken til klimakrisen, så det er vårt ansvar å rydde opp i den. Heldigvis er situasjonen slik at vi har mer enn nok penger, så en gjennomtenkt og effektiv finansiering og subsidiering av klimatiltak i både inn- og utland er gjennomførbart og nødvendig for å bringe verdenssamfunnet over på fornybar energi.

Klarte det!

Her er den sjuende og siste skulpturen. Den illustrerer hva som skjer når vi lykkes; en fantastisk følelse! Når man har jobbet hardt for noe og får det til, gir det ofte et adrenalinkick av ren glede. Gleden gir fornyet energi og motivasjon, som igjen fører til enda bedre innsatsvilje.

Jeg tror vi kommer til å oppleve denne følelsen i klimasammenheng, selv om det kan se mørkt ut nå. Verden står definitivt overfor en tøff oppgave. Ikke bare skal vi over fra fossil til fornybar energi, vi må koordinere befolkningsvekst og velstandsøkning i U- land med kraftige kutt i utslippene av klimagasser.

Ved å starte snuoperasjonen kommer det til å bli gradvis bedre, helt til vi har nådd målet om en bærekraftig verden. Det kommer til å bli vanskelig, med mye hardt arbeid underveis.

Da er det en fin tanke at vi kommer til å oppleve følelsen av å ha lyktes en gang i framtiden. Om det blir ti, tretti eller femti år vet jeg ikke. Men jeg er helt sikker på at vi kommer til å oppleve det. Følelsen av å ha stått sammen under klimakrisen, tatt tak i problemene og lyktes i å snu krisen til noe positivt. Det er verdt innsatsen når man ser på hva vi har å vinne!

Globalt strømnett med fornybar energi?

Strøm er en ferskvare som bør brukes med en gang den blir produsert, fordi transport fører til energitap. Fornybar energi er intet unntak. Problemet oppstår når man enten ikke klarer å produsere nok energi, eller at det lages mer energi enn man klarer å bruke. Med fornybar energi kan det også bli vanskelig å forutsi hvor mye man klarer å produsere, fordi det ofte avhenger av været. Hvordan løser vi det problemet?

Jeg ser for meg et enormt felles strømnett, som knytter sammen land og byer innen de ulike verdensdelene. Nettverket skal åpne for både uttak og innskudd av strøm, som kommer fra fornybare energikilder.

Fordi strømkablene vil strekke seg over enorme avstander, er det viktig å sørge for at minst mulig strøm forsvinner i ledningene. Nettet bør derfor baseres på likestrøm, fordi energitapet blir mye mindre enn ved vekselstrøm. Med slike kabler er det for eksempel mulig å frakte strøm fra Sahara til Nord- Europa med bare 5 -10 prosents tap.

Hovedpoenget er å utnytte de geografiske forholdene til hvert land optimalt, og sørge for at overdkuddet av strøm kommer alle til gode. For eksempel kan Afrika og Midtøsten bidra med solenergi, Storbritannia med vind, bølge og tidevann, Danmark med vind, Island med geotermisk energi og Norge med vannkraft.

Når et land produserer mer strøm enn de behøver, sendes strømmen inn i nettverket. Tider på døgnet med ekstra stort strømbehov åpner for uttak av strøm. Nettverket vil dermed gi en sikker forsyning av fornybar energi som blir umulig med en rekke enkeltstående kraftverk basert på miljøvennlig energi.

Økonomisk sett tror jeg det lureste vil være å knytte sammen hver verdensdel med sitt eget grønne nettverk. På sikt kan de kobles sammen til et globalt nettverk, men veien dit kan bli lang og dyr. En mellomløsning blir å koble sammen to verdensdeler som ligger relativt nærme; for eksempel Afrika og Europa.

Verdens største solkraftverk

Her er et eksempel på solcellekraftverk. Dette er verdens største, og ligger på en nedlagt militærbase i Tyskland og skal stå ferdig i løpet av 2009. En kvadratkilometer dekket av over en halv million solcellemoduler.

Kostnad: litt under en milliard kroner. Ca. 1/4 Operahus, altså. Ikke så verst, tatt i betraktning at kraftverket kommer til å dekke strømbehovet til 10 000 husstander årlig.

Det går rykter om at et en ny verdensrekord er på vei i California, så hvor lenge dette kraftverket innehar tittelen "verdens største" gjenstår å se...

Finansiering

Når det kommer til finansiering av klimatiltak er det billigst å gjøre noe nå. Jo mer alvorlig drivhuseffekten blir, jo dyrere blir regningen; både for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.

Nylig leste jeg at 900 milliarder kroner årlig kan hindre at vi krysser togradersgrensen. Det høres ut som mye penger. Men hvis vi ser nærmere på det, så er ikke summen uoverkommelig.

Til sammen ble 700 milliarder dollar betalt for å redusere effekten av finanskrisen i fjor. 4110 milliarder kroner. Det er nok til å redde kloden i 4 ½ år framover! Pengene finnes, så det handler om prioriteringer.

Prinsipielt sett er det industrialiseringen som har ført til de forsterkede klimaendringene. Den industrielle revolusjon la grunnlaget for Vestens rikdom. Derfor er det bare rett og rimelig at vi tar den største delen av finansieringen mot klimaendringene også. I praksis bør det derfor opprettes et system der de rikeste landene som slipper ut mest klimagasser må betale størst andel for klimatiltak.

Det går an å bruke flere modeller for å finansiere klimatiltakene. Man kan sette inn kutt i sektorer som kan vente i krisetider. Et eksempel er å kutte budsjettene i pengesluk som kunne vært unngått, og heller bruke pengene på klimaløsninger.

Det er også viktig å opprette gode internasjonale og nasjonale skattesystemer. For eksempel går det an å subsidiere miljøvennlige varer og tjenester, enten gjennom statlige midler eller gjennom miljøavgifter. Økt skatt og avgift på miljøskadelige produkter legger forholdene til rette for en miljøvennlig utvikling.

Miljøvennlig vendepunkt i sikte?

Dette bildet tok jeg på Korsika. Rent vann og friske fjell er ingen selvfølge i framtiden, så det gjelder å utnytte klimakrisen for det den er verdt. Jeg ser på situasjonen som en unik mulighet til å løse de menneskeskapte miljø- og klimaproblemene en gang for alle. Aldri har presset for nytenkning og samarbeid vært større. Mulighetene har aldri ligget bedre til rette for å gjennomføre en endelig opprydning i både atmosfæriske problemer, forurensning på bakken og i havet. Med andre ord: et miljøvennlig vendepunkt er både nødvendig og mulig å gjennomføre. Vi mangler bare handling!

Vi bør gå bort fra alle former for ressurser som ikke er fornybare og over på energikilder som kan brukes uten å forsvinne. Det innebærer ikke bare at vi må bort fra olje, kull og gass, men at vi ikke kan satse på energikilder som fører til at ressurser vil tømmes i fremtiden.

Nøkkelen til miljøteknologi

Årsaken til at energien ikke utnyttes bedre i dagens miljøteknologi ligger i historien snarere enn fysikken. Det er oppløftende, fordi det viser at vi har en reel mulighet til å knekke koden hvis vi går inn for det.

Historien er full av eksempler på rask utvikling av miljøteknologi. Fellesnevneren er en kombinasjon av høye oljepriser og politisk gjennomslagskraft. Det har blitt satt av store summer til forskning og miljøteknologi- prosjekter, men så snart krisen er over og oljeprisen overkommelig, forsvinner hovedtyngden av satsningen.

Et eksempel er solenergien: under oljekrisen i 1973- 1974 bestemte president Jimmy Carter at USA skulle satse på fornybar energi. Dette førte til et kjempeløft for solfangere og solceller. i 1980- årene ble krisen avblåst, og starten på noe nytt og lovende ble visket ut i intet. Ronald Reagan demonterte Jimmy Carters solfangere på det Hvite Hus, og det ble ikke bygget flere solkraftverk.

Mangelen på økonomisk satsning førte naturlig nok til at de beste ingeniørene forlot skuta i jakt etter arbeid. Det fant de i en industri som benytter det samme råmaterialet som brukes i solceller: nemlig IT- industrien.

For å få de beste ingeniørene og forskerne til utvikling av miljøteknologi, må det være lukrativt å satse. Det må ligge penger i industrien. Med solid offentlig støtte, ambisiøse målsetninger og kompetente forskere i verdensklasse, kan man få til det tilsynelatende umulige.

Tidlige mottiltak: positive bi- effekter

Beregninger gjennomført av FNs klimapanel viser at tiltak mot klimaendringene kan gjennomføres med netto gevinst. Det kommersielle systemet i land med velutviklet økonomi kan brukes til å finansiere mottiltakene ved å satse på økonomisk aktivitet. Hvis man utnytter konkurranse, marked og statlig støtte på riktig måte, kan man sørge for høy sysselsetting, utvikling og stor produksjon av ny, miljøvennlig teknologi. Dette kan gi økt energieffektivitet og lavere kostnader.

Samtidig vil mindre utslipp sannsynligvis redusere helsebudsjettet dramatisk, ettersom en rekke helseproblemer er direkte knyttet til forurensning av luft og vann. Lavere utslipp vil dermed gi bedre livskvalitet for mennesker over hele kloden. Forurensning både fra produksjon av varer og drift av fabrikker og kraftverk påvirker jordsmonn, vannressurser og luftkvaliteten.

Føre- var- prinsippet

Det er nødvendig med store tanker og tilsvarende offensiv satsning på reduksjon av klimagasser i atmosfæren. Forskjellen på hva som er genialt og hva som er galskap kan være hårfin. Min filosofi går ut på å følge føre- var- prinsippet; ha gode kunnskaper om virkninger og totale konsekvenser før nye tiltak innføres. Den presserede faktoren nå er jo tiden. Vi har hastverk, noe som baner vei for storstilte prosjekter. Nøkkelen da blir bare å satse på det som er mest miljøvennlig totalt sett, helst med grunnlag i teknikk vi kjenner prinsippene bak fra før.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til ideer som innebærer utslipp av kjemikalier som skal nøytralisere, fjerne eller rense luften for klimagasser. Vi vet for lite om konsekvensen av slike drastiske grep. Hvis konsekvensen blir total nedbrytning av klimagasser kan vi fort risikere en istid, som heller ikke er spesielt gunstig for klodens innbyggere.

Et treffende sitat hentet fra en av President Barack Obamas taler dekker situasjonen godt: ”You cannot put out fire with flames”. Vi må altså sørge for at utfallet av klimakrisen blir positivt, i stedet for å gå fra vondt til verre.

Surt miljø i havet

Her er nok et bilde fra sommerferien på Korsika. Havet trekker CO2 ut fra luften og lagrer det i vannet. For kjemikerne blant oss skjer det fordi vann og CO2 reagerer etter dette mønsteret: CO2 + H2O --> H2CO3. Som dere ser dannes det karbonsyre. Problemet nå er at det har blitt for mye CO2 i luften, så konsentrasjonen av karbonsyre er alt for høy. Det er problematisk for dyr og planter i havet; spesielt utsatt er kalkbaserte organismer som korallrev og skjell. Karbonsyren vil nemlig bryte ned kalken! Det kommer til å få konsekvenser for hele økosystemer i sjøen, ettersom korallrevene ligger på bunnen av næringskjeden.

Samtidig øker havtemperaturene som følge av global oppvarming. Jo varmere vannet er, jo dårligere blir evnen til å lagre CO2. Ved et punkt vil økning i utslippene gå rett ut i atmosfæren, og akselerere den forsterkede drivhuseffekten.

Men går det å reversere prosessen? Ja, hvis det skjer raskt nok. Det er en grunn til at vi må gjøre ting fort! Hvis havet blir så surt at korallrevene oppløses blir skaden ekstremt tidkrevende, kanskje umulig å reparere. Men hvis konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren synker tilbake til normalnivået, vil naturen gjenopprette balansen av seg selv.

Togtur i Kina

Jeg tok dette bildet klokken 01:58 i Shijiazhuang (nei, jeg kan heller ikke uttale det) i Kina, to minutter før toget gikk til Beijing.

Togkonduktøren på bildet passer på at alle kom ombord på riktige plasser til rett tid. Servicen langs toglinjene i Kina var i det hele tatt upåklagelig, selv om ingen forstod engelsk. Avgangene gikk ofte og billettene var billige. Standarden var kanskje ikke helt på nivå med NSB, men vi kom fram med kollektiv trafikk på en effektiv måte.

Det handler om å ha god kapasitet, så flest mulig kan transporteres på en gang. Satsning på systematisering og planlegging av togtrafikken kan bli en viktig måte å forbedre transportsektoren på i de nærmeste tiårne.

En ting til hører med til historien: etter å ha reist med tog hele dagen med åpent vindu var jeg sort av kullstøv! Det er med andre ord flere grunner til å rense utslippene fra kullkraftverk før de kommer ut i atmosfæren.

Stål vs spindelvev

Her er en av grunnene til at jeg er uttalt klimaoptimist. Spindelvevet. Hyperavansert kjemi som produseres av en liten edderkopp. Men hvordan kan et spindelvev gi håp i klimakrisen? Jo: det forteller oss noe om hvor mye vi har å gå på teknologisk sett.

Ved utetemperatur klarer edderkoppen å produsere spindelvevet. Et supersterkt, eleastisk materiale som er fem ganger sterkere enn stål, hvis vi måler ut i fra samme vektforhold. Den bruker ikke mer energi på prosessen enn det den selv klarer å tilføre gjennom næring.

Men hva med oss, når vi skal lage stål? Vi må varme opp jern til svært høye temperaturer, finne en legering som passer, tilsette kjemikalier og sette det hele under enormt trykk. Energibruken? Ekstremt omfattende.

Forskjellen i energibruk mellom spindelvev og stål er enorm. Ved like vektforhold, vel å merke. Det er ikke til å komme bort i fra at edderkoppens evner ligger på et nivå vi bare kan drømme om foreløpig.

Nettopp derfor prøver vi å herme etter naturen. Det finnes utrolig mange kompliserte og smarte løsninger som bare venter på å bli oppdaget. Vi kan mye, men ikke snakk om at vi har funnet ut alt! Teknologien kommer nok til å ta sjumilssteg de neste tiårne.

Jeg har lyst til å ta med dette bildet, som jeg tok på Korsika i sommer.

Jeg synes det illustrerer situasjonen vår på en god måte! Treet klamrer seg fast til fjellsiden, med tåke veltende opp fra stupet rett bak. Vi befinner oss absolutt ved stupet. FNs klimapanel har fortalt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få, og de er såpass dramatiske at det for all del må unngås.

Vi befinner oss i et steilt og ulendt terreng, men det er ikke verre enn at vi skal klare å klamre oss fast til bakken. Kunnskap og handlekraft er kraftige virkemidler, som vil hjelpe oss med å holde balansen når bakkene blir brattest.

Elegant klimaløsning på vei?

Den sjette skulpturen min er nå på plass!

Vi kommer til å balansere på en knivsegg i tiårne framover. Det gjelder å ikke vingle, men finne balansen og stå stødig og selvsikkert som en balettdanser i spranget. Vi må også adaptere elegansen: det er ikke rom for klønete håndtering av klimakrisen; den må løses på en grasiøst måte. Om det så er snakk om forskning, politikk, industri, økonomi eller koordineringsarbeid. I alle ledd må vi vise samarbeidsevne og perfeksjonisme på høyt nivå.

Skulpturen representerer også hvordan vi må ta steget fra den mørke situasjonen fossilt brenstoff har stilt oss i, og inn i en lysere framtid basert på fornybar energi.

Jeg ønsker også å få fram at jeg tror sollyset er den energiformen som er beste egnet som fornybar arvtager etter fossilt brennstoff. Det sier noe om potensialet at mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Hvis vi klarer å utnytte potensialet, har vi i praksis ubegrenset energi til rådighet!

Søppelkatastrofe i overgangsfasen?

Vi må trå varsomt i overgangen til fornybare energikilder. Feil håndtering kan gi oss enorme mengder søppel, fordi vi må bytte ut alle produktene som er avhengige av fossilt brensel. Søppelfjell av typen vi ser på bildet er uønsket både i miljøsammenheng og fra et menneskelig ståsted. For å unngå slike situasjoner må søppelet håndteres, og helst bør vi unngå at det oppstår i utgangspunktet.

Utfordringen her blir å opprette et fungerende globalt gjenvinningssystem. Gamle produkter og materialer må sorteres, uskadeliggjøres og resirkuleres slik at de ulike delene kan brukes på nytt. På den måten vil ikke overgangen til ny teknologi gi like store miljøkonsekvenser som å produsere samme gjenstand to ganger.

Gjenvinning og gjenbruk gjelder for øvrig alt vi bruker, enten det er snakk om elektronikk, klær, emballasje eller biler. Mange land har allerede et velfungerende system, men samtlige har rom for forbedringer.

Jeg mener det må gjøres drastiske grep for søppelsortering på et globalt nivå. For at det skal monne i en klimasammenheng må vi få et internasjonalt system for gjenvinning som omfatter alle land, ikke bare noen få. Det er omfattende, men nødvendig for en bærekraftig utvikling.

Klarer vi å få et kretsløp av råvarer i stedet for "bruk og kast" har vi med ett en fornybare råvarkilder i tillegg til fornybare energikilder! Da snakker vi for alvor om et bærekraftig verdenssamfunn.

Bærekraftig ressursuttak

Bildet ovenfor er hentet fra en kullgruve. Liknende scener må vi regne med for å kunne prosusere miljøteknologi også. Likevel er forskjellen stor, fordi den totale miljøbelastningen blir kraftig redusert.

Det viktigste momentet er at man bare trenger råvarer til selve teknologien når energikilden er fornybar. Ved fossilt brensel må man både ha råvarer til avansert og omfattende teknologi, men også energikilden må utvinnes. Kull, gass og olje må utvinnes kontinuerlig, noe som innebærer åpningen av stadig nye gruver og plattformer. Fornybar energi er derimot en del av naturen. "Råvarene" som trengs for å drive kraftverkene fornyes av seg selv, uten at vi må utvinne eller transportere den til kraftverket først.

Miljøvennlig teknologi er sjelden 100 % miljøvennlig. Som med alt annet krever produksjonen av miljøteknologi ressurser i en eller annen form. Råvarene må jo utvinnes et sted. Derfor mener jeg det gjelder å hele tiden finne løsningene som har minst mulig total miljøbelastning.

Poenget mitt er at vi ikke må løse klimakrisen ved å gå fra ett onde til et annet. Det kan hende vi må sette i gang omfattende inngrep i naturen for å få tak i nok råvarer til å produsere miljøvennlig teknologi. Hvis volumet blir for stort, kan vi få uønskede bivirkninger som vi ikke har kontroll over. Da har vi ikke løst problemet, men skapt et annet i stedet. Ressursene som brukes i ny teknologi må derfor så langt som mulig utvinnes på en skånsom og bærekraftig måte, og brukes med varsomhet. For at de fornybare løsningene skal kunne vare på lang sikt, må det være balanse i systemet!

Termografering og strømstyrere

Vi har i mange år hatt lett tilgjengelig og billig energi. Derfor har vi blitt litt for gode på å ta den for gitt, og tenker ofte ikke over om vi sløser med strømmen eller ikke. Det finnes jo mer der den kommer fra? Det er lett å glemme at all energien vi ikke bruker, er energi som kan brukes senere. Altså sparte ressurser!

Her er det mye å hente. Faktisk kan noe så enkelt som å unngå sløsing være et av de raskeste og mest effektive midlene vi her for å redusere utslippene av CO2. Vi må kartlegge hvor sløsingen foregår, og sette inn mottiltak og nye teknikker der det er mulig.

For å ta et eksempel: oppvarming av hus tar svært mye energi. Både for privatpersoner, i offentlige bygg og på fabrikker. Hvis alle fikk gratis termografering (metode som viser varmefordelingen og temperaturen på en overflate gjennom å måle objektets IR-stråling. Se bildet), kunne man ha avdekket hvor isolasjonen er for dårlig og varmetapet høyest.

Et annet grep for bevisstgjøring når det gjelder strømsparing er å innføre ferdig innstallerte strømstyrere som har kontroll over strømuttak i hus og bygninger. Den kan styres via en digital skjerm, hvor man selv kan foreta innstillinger. For eksempel kan man justere når man har behov for varme i ulike rom, så regulerer strømspareren temperaturen selv. Bevegelsessensorer vil likevel skru av lys og varme hvis det ikke befinner seg noen i et rom etter en gitt periode.
Store mengder energi kan dermed spares på natten, i jobb/ skoletiden og ved reiser.

Samtidig kan strømsparerne vise hvor mye strøm husstanden bruker per dag, måned og år, sett i forhold til tidligere år. Informasjon om hva som tar mest strøm, hvordan det kan reduseres og hvor mye penger man sparer kan også være funksjonelt. Hovedessensen er bevisstgjøring over eget forbruk og kostnader.

På sikt hadde det kanskje vært en idé å koble sammen dataene fra strømstyrerne slik at kommuner, fylker og etter hvert land kan konkurrere om lavest mulig energiforbruk? Premiering for de flinkeste strømsparerne må selvsagt være en gulrot. Det kunne ha vært en morsom og lønnsom måte å spare energi på!

Teknisk trøbbel...

Dere får unnskylde vanskeligheter med å komme inn på siden det siste døgnet, men Google har hatt tekniske problemer med blogspot- sidene sine. Men nå skal det være i orden igjen!

Natur og nedbør i balanse

Dette bildet tok jeg på en fjelltur i sommer på Korsika. Det var et fantastisk landskap der! Mye uberørt natur med eldgamle skoger og bratte, grønnkledte fjellsider. Den skjøre renheten i det hele gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det var så... verneverdig!

Litt lenger opp mot fjellet hadde en voldsom skogbrann herjet fjellsidene. Etter å ha snakket med de lokale innbyggerne fikk vi høre at sommeren hadde bydd på unormalt tørt vær. Det blir vanskelig å spekulere, men global oppvarming fører faktisk til et varmere klima og forandringer i nedbørsmønsteret. Der det blir mindre nedbør vil man få et tørrere klima, som igjen øker risikoen for skogbrann. Omfanget av brannene blir naturlig nok verre jo tørrere bakken er.

FNs klimapanel har påvist at en økning i gjennomsnittstemperatur vil føre til forandringer i de globale nedbørsmønstrene. Grovt sett kan det resultere i mindre nedbør og tørke i områder som hadde vann før, og oversvømmelser der det aldri har vært noe problem tidligere. Det kan i høyeste grad påvirke skoger, dyreliv og mennesker i områdene som rammes.

Nedbørsmengden og hvor det faller er avgjørende for hvordan naturen takler "unormale" forhold som tørke, brann, oversvømmelser og andre katastrofer. Skjer det plutselig en forandring i de naturlige syklusene blir det vanskelig for trær, dyr og planter å tilpasse seg. Derfor må vi for alt det er verdt prøve å unngå brå endringer i utgangspunktet.

Hvis vi klarer å snu den forsterkede globale oppvarmingen vil vi forhåpentligvis se at nedbørsmønsteret holder seg der det har pleid å være. En jevn og forutsigbar nedbørssituasjon gjør at naturen er i balanse. Så slipper vi tørke ett sted og oversvømmelse rett ved siden av.

Naturen har utrolig mye vakkert å by på. Jeg har så mange gode minner, bilder og rikdom knyttet til naturopplevelser. Visst er noe så verdifullt verdt å ta vare på!

Automatisert teknikk

Den femte skulpturen viser resultatet av målrettet og ambisiøs trening. Hvordan øving gjør at kompliserte øvelser kan utføres med letthet. Etter nok repetisjoner vil bevegelsen automatiseres, og stiften kan utføres med stor eleganse og arbeidsøkonomi.

Hvordan er det mulig at kroppen kan lære inn og utføre kompliserte øvelser helt perfekt? Det handler om muskelstyrke, balanse, koordinsjon og bevegelighet. Et finstemt samspill mellom kroppens funksjoner. God og automatisk kommunikasjon mellom cellene ved hjelp av nerveimpulser.

Hvis vi ser på organiseringen av et bærekraftig verdenssamfunn på samme måte som stiften, er det ikke så langt unna hva vi må strekke oss etter. Vi må vise økonomisk og teknologisk styrke, ha god balanse i planene, finkoordinere klimatiltak over hele verden og være i stand til å strekke oss langt i enkelte deler av systemet.

Kommunikasjonen mellom verdens land og byer vil være avgjørende for et godt resultat. Nerveimpulsene våre er allerede velfungerende: internett, TV og telefoner sørger for at alt ligger til rette for god og lynrask kommunikasjon. Det gjelder bare å bruke det riktig.

Ingen tar stiften perfekt første gang. Det handler om mange repetisjoner og målrettet arbeid. Perfeksjonisme. Vi kan ikke forvente å endre kursen på global oppvarming med en gang. Men hvis vi går inn for det, kan vi på samme måte som skulpturen nå et finkoordinert stadium relativt raskt med riktig trening. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor intensivt og fokusert man trener. Vi har vist det før, og kan gjøre det igjen: mennesker i målrettet arbeid kan gi uante resultater!

Miljøvennlig byplanlegging

For å oppmuntre til fysisk aktivitet og uavhengighet av biler, bør alle byer ha en plan for tilrettelegging av sykkel- og gangstier. Dette er viktig for å minimere behovet for motoriserte kjøretøy. Samtidig som det hindrer unødvendig utslipp av CO2, vil økt tilrettelegging for mer aktivitet i hverdangen gi befolkningen få en helsegevinst. Vinn- vinn- situasjon!

Framtidens flypark

Flytrafikken gir store utslipp av drivhusgasser. Fordi fly er enestående over lengre distanser, har jeg vanskelig for å se at vi vil slutte å fly. Derimot tror jeg vi vil få en miljørevolusjon i luften innen et par tiår.

Jeg ser for meg at flyenes fremtidsdrivstoff kan bli en hybrid av solenergi og strøm som ligger lagret i batterier. Per i dag har ikke solcellene god nok utnyttelsesgrad til å forsyne et passasjerfly med nok energi, så et samspill mellom medbrakt og egenprodusert solenergi må til for å få regnskapet til å gå opp.

Utfordringen ligger hovedsakelig i å lage batterier som er lette og kan lagre nok energi, både overskuddsenergi fra solcellene og energien som lagres i batteriene før start.

I overgangsfasen fra bensin til elektrisitet kan flyene bygges som hybridmodeller på samme måte som med biler: delvis går de på bensin, delvis på batteri. Sikkerheten må selvsagt være på topp hele veien. Et alternativ kan jo være at det opprettes energikraftverk med landingsbaner til sjøs. De fungerer som mellomlandings- stasjoner for ladning av batterier, ettersom batterikapasiteten er for dårlig per i dag. Kraftverkene kan fungere selvstendig, eller være for både båter og fly. Over land bruker man bare nåværende flyplasser, som kan egenprodusere fornybar energi gjennom solceller eller solfangere.

Hvis nok ressurser og innsats blir lagt i arbeidet med miljøteknologi i fly, vil man sannsynligvis ikke trenge lenger tid enn man har gjort for å minske datamaskinenes størrelse og kapasitet. Mellomløsninger og tilpasninger vil gjøre flyene stadig grønnere, helt til de ikke lenger utgjør noen miljøtrussel.

Solenergi er en optimal måte å komplettere energien som ligger lagret i batteriene. Hele flyet kan dekkes med solceller; på oversiden for å fange sollyset direkte og på undersiden for å fange opp lys som reflekteres fra jorden.

På dagen vil tilgangen til sol være ubegrenset fordi man flyr over skyene. I mørket på natten kan motoren gå over til å bruke strømmen i batteriene. Jeg tror fly kan egne seg bra til solcelleteknologi fordi effekten til solcellene vil bli svært god. Den er bedre i stor høyde fordi fotonene i sollyset slipper å gå gjennom hele atmosfæren før de treffer solcellepanelet.

Over lengre strekninger vil nok fortsatt fly dominere, men over land bør flyrutene så langt som mulig erstattes av høyhastighetstog.

Hydrogen eller elbil?

Her ser dere et bilde jeg har tatt på elbilfabrikken til Elbil Norge på Økern i Oslo. Bilene blir stadig forbedret, mens prisene blir lavere og lavere. Her er ClassicBuddy flankert av to eksemplar av den nyeste modellen MetroBuddy.

Mange har spurt seg hvem som blir framtidsvinneren av elbilen og den hydrogendrevne brenselcellebilen. Per i dag ligger elbilen et godt stykke foran, både på tilgjengelighet og prismessig. Elbilen er mye mer energieffektiv enn hydrogenbilen; den kan kjøre fire ganger så langt på samme energimengde.

Som det ser ut nå, mener jeg bilparken bør elektrifiseres. Ved å bruke el fremfor hydrogen kan vi bruke det nåværende strømnettet fremfor å bygge et nytt distribusjonsapparat for hydrogen. El- uttak er svært enkelt og billig å bygge, mens det vil kreve store ressurser å utvinne, frakte og oppbevare hydrogen.

Elbilene kan lades opp overalt hvor man har en stikkontakt til stede. Det vil bli praktisk for forbrukerne, og også veldig enkelt og billig å adaptere til utviklingsland.
I overgangsperioden er det aktuelt med hybridbiler, som går på en blanding av bensin og batteri.

Miljøgevinsten ved å kjøre elbiler er stor. De bruker ikke fossilt brennstoff, og utnytter seg meget godt av energien som tilføres. Mens bensinbiler bare kan gjøre om 20 – 25 prosent av energien i bensinen til bevegelsesenergi, har elbilene en utnyttingsgrad på godt over 80 prosent. Det er denne energieffektiviteten som gjør at man kan kjøre fire ganger lengre i en elbil enn en bensinbil med samme energiforbruk.

Fordi elbilen utnytter energien så mye bedre enn bensinbiler, oppnår man en miljøgevinst selv uten bruk av fornybar energi. Hvis man forbrenner kull eller gass i et elektrisitetskraftverk før den brukes i en elbilmotor vil man få utnyttet en større andel av energien. Derfor bør elbilen subsidieres i store kommende billand som India og Kina selv om energien deres ikke er fornybar i utgangspunktet. I tillegg vil det være en enorm klimagevinst hvis bilparken kan bygges opp av elbiler, slik at den blir miljøvennlig på et blunk når man får tilgang på ”renere” strøm.

Flooded forest

Bildet over har jeg også tatt på en båttur i "The flooded forests" i Amazonas.De naturlige syklusene i nedbørsmengde holder økosystemet ved like og opprettholder den hårfine balansen i regnskogen. Derfor er det ikke vanskelig å tenke seg at likevekten som er bygget opp over tusenvis av år kan rase sammen på grunn av klimaendringene. Hvis isbreene i Andesfjellene forsvinner helt, vil den årlige oversvømmelsen forsvinne. Det er et uakseptabelt scenario, som absolutt ikke får skje.

Etter å ha sett hvilken rikdom som finnes i regnskogene, ble jeg klar over hva vi har å tape hvis vi ikke får stoppet klimakrisen. Uvurderlige skatter som regnskogene vil rammes hardt av global oppvarming. Situasjonen er allerede ille nok gjennom brenning og hogst, og forstyrrelser i nedbørsmønster og smeltevann vil bli alt for mye på en gang. Derfor må vi gjøre noe nå, mens vi enda har muligheten!

Solnedgang over Amazonas

Dette bildet har jeg tatt utenfor byen Manaus i Amazonas. Vi befinner oss på Rio Negro, midt i hjertet av regnskogen. Den trolske stemningen i skumringen var helt fantastisk. Det var så vakkert!

Egentlig er båten seks meter over skogbunnen; kombinasjonen av regntid og smelting av isbreene i Andesfjellene fører til en eksplosiv økning i vannstanden. Derfor kalles denne delen av regnskogen "flooded forest": skogen har blitt til en midlertidig innsjø, og eneste mulige framkomstmiddel er båt.

Økosystemet her er utrolig sårbart for forandringer i klimaet. Regnskogen og dyrelivet er helt avhengig av regntiden og smeltevannet for breene, ettersom de har tilpasset den kraftige variasjonen i vannstanden.

Jeg snakket med de innfødte om situasjonen, og jeg må si jeg ble fylt av ærefrykt over måten de behandlet skogen på. De hadde en dyp respekt for naturen, omfattende kunnskap om regnskogen, og visste nøyaktig hvor finstemt regnskogen og klimaet er. De visste hvordan vi man kan bruke skogens ressurser uten å skade hverken trær, dyr eller planter.Det er med andre ord stor grunn til å lytte når lokalbefolkningen ytrer synspunkter i saker som omhandler regnskogen!

Naturen viser vei

Jeg tok dette bildet på Frøya i Norge. De to svalene til høyre har skjønt det! Sammen er man sterke, og det er lettere å jobbe side ved side enn å stå alene. Det lønner seg å være samkjørte, framfor at alle går i hver sin retning! Sterke bånd kan knyttes, være det kjærlighet, vennskap eller nødvendighet.

For å komme oss gjennom klimakrisen må vi gjøre akkurat det. Knytte bånd på tvers av landegrenser for å hale i land en løsning på klimaproblemene. Det handler om å jobbe side ved side, på tvers av rase, religion og etnisk tilhørighet. Om å stå sammen og støtte hverandre, i stedet for å kranlge om hvem som skal ta regningen og ikke. Konstruktive diskusjoner og idemyldring kan derimot føre fram!

Samlede ressurser står sterkere enn ukoordinerte forsøk, så jeg tror helt klart at vi har mye å tjene på et godt samarbeid! Ikke bare vil vi få på plass ny teknologi og bedre samfunnsmodeller raskere, men det vil sannsynligvis bli løsninger med høyere kvalitet og kreativitet.

Båter på vind og strøm?

Dette bildet har jeg tatt på Korsika. Lastebåten er på vei mot Afrika i morgentimene, fullastet med varer. Nettopp handel og turisme står for store deler av verdens skipstrafikk. Slikt blir det mye CO2- utslipp av! Vi har seilt uten fossilt brennstoff før. Da må vi vel kunne gjøre det igjen?

Jeg tror båttrafikken bør vende tilbake til å bruke naturkreftene aktivt. For eksempel ved å bruke det velkjente seilbåtprinsippet. Båtene kan også dekkes med solceller eller gå på medbrakt strøm. Ved å benytte en slags båthybrid kan man bruke seil når det er mulig, og koble over til strøm hvis det ikke blåser.

For å skaffe skipsnæringen energi, kan man anlegge såkalte ”strømstajoner” til havs, hvor de kan stoppe og lade opp. Kraftverkene til sjøs kan drives av bølgekraft, sol og vind. Strømuttak bør også anlegges i havnene. Her kan energikilden være tidevann, sol, vind eller bølgekraft.

Når det er sagt, mener jeg mani økende grad bøs satse på "aquaerodynamisk" design på båtene. Aerodynamisk arkitektur med lite vannmotstand reduserer motstanden båten møter, noe som fører til mindre energibruk.

Tog som klimaløsning

Disse bildene har jeg tatt i Kina. Det første er fra togstasjonen, med de disiplinerte kineserne i kø. Det andre bildet viser solnedgangen utenfor togvinduet mens vi suste gjennom kullgruvene utenfor Linfen. Det er verdt å merke seg den spektakulære rødfargen, som forsterkes av forurensningen i luften.

For å bli uavhengig av fossilt drivstoff, bør verdens transportsektor gå over til fornybare energikilder. Overgang til elektrisitet er et godt alternativ, og der stiller jo tog veldig sterkt. Kollektiv trafikk vil nok øke i årene framover, og elektriske tog er en god og miljøvennlig løsning det bør satses på.

Utbyggingen av høyhastighetstog drevet på strøm bør prioriteres, både over korte og lange strekninger. Det gjelder nok i første rekke trafikkerte setrekninger der befolkningsgrunnlaget forsvarer utbyggingen.I den grad det er mulig kan togene ta over for fly, i det minste over strekninger på land. Det bør opprettes internasjonale baner som danner et nettverk på tvers av land og kontinenter. På grunn av store tidsbesparelser i forhold til vanlig tog kan høyhastighetstog bli et reelt alternativ til fly på de samme strekningene.

For å unngå store inngrep i naturen, vil det være en fordel å bygge ut nåværende jernbanespor. Det kan også være fordelaktig la togene gå i tunneler under bakken.

Det er mulig å bygge undervanns høyhastighetstog mellom kontinentene. Jeg tror ikke dette blir løsningen; tunneler med tog under sjøen stiller for store krav til konstruksjon og sikkerhet. Det blir vanskelig, i tillegg til at det blir svært kostbart. Der kan nok pengene brukes bedre!

Skap en god teknologisirkel!

Per i dag er fornybar energi for dyrt i forhold til fossile energikilder. Teknologien må komme opp i volum for å presse ned prisene; i starten bør derfor staten gå inn og finansiere byggeprosjekter og forskning på fornybar energi. Etter hvert blir det billig nok til at privatpersoner og mindre bedrifter kan komme etter.

For å få til et brukbart system, kan man hente inspirasjon hos foregangsland som har resultater å vise til. Tyskland har innført et veldig spennende system når det gjelder solenergi. Statlig støtte og garanti om gunstig rente i 20 år fremover gjør at flere tør å satse. Samtidig kan produsenter av solenergi selge overskuddet til det nasjonale strømnettet. Dermed har det blitt svært attraktivt å satse på solenergi, både for private og kommersielle anlegg.

Ved forskning kan teknologien bli mer effektiv, mer komprimert og mindre plasskrevende. Dette fører til mindre behov for råmaterialer, noe som skåner miljøet og gjør teknologien billigere. Jo bedre teknologi, jo større etterspørsel, økt produksjon og lavere priser.

Teknisk takeoff!

Her er skulptur nummer fire! Jeg har valgt å lage en person som tar stiften for å illustrere at vi må lære inn en ny teknikk for å mestre utfordringene knyttet til klimakrisen. Framgangsmåten for innlæring av nye ferdigheter er overranskende lik; enten det gjelder idrett, musikk eller vitenskap.

Den nye teknikken vi nå må lære oss dreier seg ikke bare om ny teknologi, men også om nye vaner og holdninger. Vi må lære hvordan vi skal leve på en bærekraftig måte. Som alltid når vi står overfor noe nytt, vil det oppleves som ukjent og skremmende. Tør vi virkelig satse? Enn om det går galt...?

De fleste som har lært seg stiften kan fortelle at den første gangen var skummel. Følelsen av å ikke ha kontroll er rett og slett skikkelig ekkel. Men når første forsøk er gjort, vil den andre gangen gå mye lettere.

Jeg tror vi bare må ta det første steget. Jo før, jo heller. Vi må tørre å begi oss inn på ukjent grunn og lære oss hvordan vi skal takle den nye klimateknikken. Knall og fall underveis er en del av læringsprosessen, så det må vi regne med. Samtidig er det betryggende å vite at de samme prinsippene gjelder her som med alle andre ferdigheter: øvelse gjør mester!

Når jeg har lært meg en ny teknikk, ser jeg ofte tilbake på de første famlende forsøkene med et stort smil. Enn at jeg syntes det var skummelt. Og at det går an å se så klønete ut! Jeg tror menneskeheten vil oppleve noe tilsvarende om et par tiår: "Hva var det vi tenkte på? Famle rundt på den måten. Klimaløsningene er jo så åpenbare!"

Avskoging

Rundt 20 prosent av verdens CO2- utslipp kommer fra avskoging. En enkel og effektiv måte å redusere de globale utslippene er dermed å avstå fra hogst og nedbrenning av skog. Fortrinnsvis regnskog, ettersom det er her reduksjonen i skogarealer er størst.

For å få til dette må et internasjonalt samarbeid til. Jeg tror det mest effektive hadde vært hvis vi får på plass et system der rike land betaler for verning av regnskogen. For at det skal bli attraktivt å ta vare på regnskog bør det bli mer lønnsomt å bruke skogen på en bærekraftig måte i stedet for å fjerne den. Gevinsten er enorm. Foruten at skogen lagrer CO2, vil det biologiske mangfoldet bli bevart, naturkatastrofer kan unngås (skogen binder vannet og hindrer erosjon, ras og så videre) og lokalbefolkningen kan fortsette å bruke trærne på en bærekraftig måte.

Finansiering og koordinering av regnskogprosjekter bør skje i et tett samarbeid med lokalbefolkningen i de berørte områdene. De innfødte har erfaring og kunnskaper om regnskogene som ingen andre.

Jeg vil nevne at et slikt program er godt i gang. For 35 millioner dollar finansierte Norge oppstarten av det nye FN-programmet UN REDD (UN Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Det er et stort skritt i riktig retning! Herfra gjelder det å gjøre REDD- programmet til en handlekraftig organisasjon som gir varige resultater i et globalt perspektiv.

Atomkraft

Atomkraft er en kontroversiell mulighet, men bør kunne diskuteres som et alternativ. Kjernekraft innebærer ikke utslipp av klimagasser, og bidrar derfor ikke til økt drivhuseffekt. Men hvor drastisk må vi gå til verks, og hvilken risiko er vi villige til å ta for å bremse klimaendringene? Må vi velge mellom to "onder", eller finnes det en vei utenom? Jeg må inrømme at jeg er skeptisk. Det er vanvittige krefter vi tukler med, som kan gi fatale konsekvenser hvis noe skulle gå galt.

På den andre siden: atomkraft kan bli en nødløsning for å unngå global oppvarming. Vi er inne i en periode hvor etterspørselen etter energi øker eksponentielt. Samtidig er behovet for reduksjon av hovedenergikildene våre skrikende.

Per i dag brukes uran i kjernereaktorene. Dette medfører store mengder avfall, strålingsfare og det er kostbart å utvinne. Det radioaktive avfallet som dannes må lagres på en bombesikker måte slik at faren for lekkasjer er tilnærmet lik null.

Forskningsinstituttet CERN i Sveits har gjennomført en omfattende studie i mulighetene for bruk av thorium som drivstoff i reaktorene. Det er teoretisk klarert at thorium kan brukes i kjernekraft, men det må bygges et testanlegg før man kan lage kommersielle kraftverk.
Det finnes tre ganger mer thorium enn uran. 17 prosent av verdens forekomster av thorium finnes i Norge; med 170.000 tonn er vi verdens tredje største thorium- nasjon. Slike tall kombinert med vår økonomiske bakgrunn legger forholdene til rette for forskning og eventuelt et testprosjekt i Norge.

Fordelene ved thorium er at det dannes mindre farlig avfall enn ved bruk av uran. I tillegg er det billigere å utvinne enn uran.
En annen stor fordel er at thoriumkraftverk kan bruke plutonium i prosessen med å skape energi. Plutonium er et radioaktivt avfall som dannes i dagens kjernekraftverk. Det skal store økonomiske krefter til for å få gjennom thoriumskraftverk, samtidig som tidshorisonten er for lang. Thoriumkraftverk må bli en mulig fremtidsenergi, som det må forskes på parallelt med satsning på dagens velutprøvde fornybare energi.

Vi trenger drastiske løsninger for å få ned utslippene av klimagasser. Som energietterspørselen er i dag, tror jeg atomkraft vil være en av løsningen på klimakrisen. Med dagens moderne kjernekraftverk er sikkerheten såpass bra at det sannsynligvis vil gå greit: sjansen for fatale feil ligger på en promille. Det spørs om vi ikke må akseptere risikoen, i det minste inntil vi har funnet bedre fornybare alternativer, som gir nok energi til at kjernekraft kan utelukkes.

Geotermisk energi

Det finnes gode muligheter for utnyttelse av geotermisk energi i dag. Potensialet er enormt, ettersom store mengder termisk energi (varmeenergi) finnes i jordens indre fra radioaktive prosesser i kjernen. I likhet med solenergi er energien fra jordas indre kontinuerlig og i praksis uutømmelig. Den er svært stabil og pålitelig, noe som gjør den attraktiv både som hovedenergikilde og supplement.

Varmen kan utnyttes vanligvis gjennom varmepumper i fjell, jord eller vann. Denne formen for energiutnyttelse gjør seg best i kombinasjon med et strømnettverk, ettersom man får ut to til tre ganger mer energi enn man setter inn i systemet. Jordvarme kan brukes over alt i verden, både for oppvarming og nedkjølning.

Den dyreste, men sannsynligvis mest effektive måten å utnytte geotermisk energi på er jordvarme. Hvis man ser for seg et kraftverk basert på jordvarme kan det bli en god løsning i forhold til mange mindre enheter, ettersom det er selve gravingen som er dyrt. Man bør nemlig ned på 5000 meter. Ved å gjøre en grundig jobb én gang er det lettere å sikre et godt energiutbytte fordi man kommer langt nok ned i bakken. Også for private husholdninger er jordvarme et spennende alternativ, ettersom det reduserer behovet for strøm med ca. 2/3.