Her er skulptur nummer fire! Jeg har valgt å lage en person som tar stiften for å illustrere at vi må lære inn en ny teknikk for å mestre utfordringene knyttet til klimakrisen. Framgangsmåten for innlæring av nye ferdigheter er overranskende lik; enten det gjelder idrett, musikk eller vitenskap.Den nye teknikken vi nå må lære oss dreier seg ikke bare om ny teknologi, men også om nye vaner og holdninger. Vi må lære hvordan vi skal leve på en bærekraftig måte. Som alltid når vi står overfor noe nytt, vil det oppleves som ukjent og skremmende. Tør vi virkelig satse? Enn om det går galt...?
De fleste som har lært seg stiften kan fortelle at den første gangen var skummel. Følelsen av å ikke ha kontroll er rett og slett skikkelig ekkel. Men når første forsøk er gjort, vil den andre gangen gå mye lettere.
Jeg tror vi bare må ta det første steget. Jo før, jo heller. Vi må tørre å begi oss inn på ukjent grunn og lære oss hvordan vi skal takle den nye klimateknikken. Knall og fall underveis er en del av læringsprosessen, så det må vi regne med. Samtidig er det betryggende å vite at de samme prinsippene gjelder her som med alle andre ferdigheter: øvelse gjør mester!
Når jeg har lært meg en ny teknikk, ser jeg ofte tilbake på de første famlende forsøkene med et stort smil. Enn at jeg syntes det var skummelt. Og at det går an å se så klønete ut! Jeg tror menneskeheten vil oppleve noe tilsvarende om et par tiår: "Hva var det vi tenkte på? Famle rundt på den måten. Klimaløsningene er jo så åpenbare!"
