Solen er klodens største energileverandør. Dette kan og bør utnyttes mye bedre enn det gjør i dag! For effektivitet og volum er egne kraftverk basert på solenergi en god løsning. Jeg tror vi med fordel kan satse på slike anlegg, spesielt i solrike områder nær ekvator.
Solenergi har svakheten at den stopper opp hvis det er natt eller overskyet vær. Ved å bruke overskuddsenergien til å smelte salt, kan energien likevel lagres til senere bruk, men det forutsetter klart vær på dagen slik at solstrålene treffer anlegget. Derfor er det mest aktuelt å anlegge solkraftverk der forholdene er gunstige, med få overskyete dager og høy direkte innstråling.
Høyintensive områder for innstråling av sol ligger på alle kontinentene bortsett fra Europa. Nord- Vest- Amerika, Sør- Vest – Amerika, Nord- Afrika, Sør- Afrika, Midtøsten, Sør- Asia og Australia har alle områder med svært høy innstråling (2200 Kwh/ m2 per år). Legger man innstrålingen hakket lavere (1700 – 1950 Kwh/ m2), får man dekket store deler av verdensdelene, ikke bare enkeltområder.
Ideen er å legge solkraftverk i de høyintensive områdene, som stort sett består av ørken. Strømmen kan fraktes fra solkraftverket og inn til byene gjennom likestrømskabler, som gir lavt tap av energi.
For å gjøre naturinngrepet så lite som mulig bør kraftverkene lokaliseres der det ikke får store økologiske følger. Derfor er ørkener optimale, ettersom det biologiske mangfoldet er relativt bekjedent.
En annen modell kan være å legge solcellepanel eller solfangere langs kantene på motorveier. Anlegg langs nettverket av veier vil ikke gjøre noen forskjell på naturinngrep, samtidig som fremkommeligheten er optimal og grunnarbeidet allerede er gjort.