Solceller omgjør fotonene i sollyset direkte til strøm. Ulempen er at effekten er dårligere enn solfangere: 10- 20 prosent. Med intensiv forskning vil dette kunne forbedres. Allerede finnes solcellepanel i laboratorier med en utnyttelsesgrad på opp mot 50 prosent.
I 1980 regnet Roland Hulstrom ut at USA kunne forsynes med elektrisitet hvis man dekket 0,3 prosent av USA med solcellepanel. Dette tilsvarer et areal på 100 x 100 miles, eller ca. 160 x 160 kilometer. 25600 kvadratkilometer. Det kan høres mye ut, men hvis man begynner å regne på det, dekker byene dette arealet og vel så det.
Forskning utvikler stadig kapasiteten. Et eksempel er utprøvningen av tynne, fleksible solceller, som krever mindre materiale enn tradisjonelle solpaneler. Det mest spennende jeg har hørt nylig, er flytende solcelle- teknologi som kan males på vegger...
Noe av problemet med solenergi har vært at det blir dyrt å frakte det fra solkraftverk og inn i byene. Det kan løses enkelt ved at man dekker ledige flater der det er behov med solceller og solfangere. Både offentlige og private bygg kan dekke tak og vegger med solceller. Fotballstadioner, togstasjoner, flyplasser, parkeringshus/ plasser og skoler kan bekles med solceller. Energien kan brukes umiddelbart der det trengs, med minimalt tap av energi på frakt.
Bildet over er tatt på hytten til familien min på Ringebu. Et solcellepanel kan dekke strømbehovet sommer som vinter! Hvis alle innstallerer et solcellepanel i hus og hytter er mye gjort. Dekker man tak og vegger kan man dekke en overraskende stor del av strømbehovet. En sak er Norge, men begynner vi å tenke i et globalt perspektiv begynner det å bli et stort bidrag...
