Jeg har en tanke som kanskje kunne vært en løsning for grønnere skipstrafikk. Hvis vi oppretter store vindmølleparker til sjøs, kan disse bli knutepunktet til ulike skipsruter (da snakker vi midt i de faste skipsrutene som går mellom fastland og øyer, men også mellom de ulike kontinentene).
Hvis vindmølleparker legges langs trafikkerte skipsruter kan de også fungere som ”bensinstasjoner” eller strømstasjoner for elektrisk drevne båter. Her kan også båter som går på seil og solenergi fungere som transportører av energien som lages i kraftverkene, for eksempel ved å lagre den i batterier eller i spaltet hydrogen.
Offshore vindmølleparker har store muligheter. Både fordi man slipper ulempene ved å ha parkene på land, men også fordi vindtilgangen til sjøs generelt er mer stabil. Ulempen er at energi vil gå tapt når den skal fraktes til land, pluss at møllene vil slites raskere på grunn av tøffe forhold med bølger og saltholdig vann. Rust kan raskt føre til stort behov for vedlikehold.
Hvis hensikten er å bruke energien på land, bør parkene ligge relativt nære kysten. For å skape minst mulig energitap kan strømmen fraktes i en nedgravd likestrømsledning.
