Termografering og strømstyrere

Vi har i mange år hatt lett tilgjengelig og billig energi. Derfor har vi blitt litt for gode på å ta den for gitt, og tenker ofte ikke over om vi sløser med strømmen eller ikke. Det finnes jo mer der den kommer fra? Det er lett å glemme at all energien vi ikke bruker, er energi som kan brukes senere. Altså sparte ressurser!

Her er det mye å hente. Faktisk kan noe så enkelt som å unngå sløsing være et av de raskeste og mest effektive midlene vi her for å redusere utslippene av CO2. Vi må kartlegge hvor sløsingen foregår, og sette inn mottiltak og nye teknikker der det er mulig.

For å ta et eksempel: oppvarming av hus tar svært mye energi. Både for privatpersoner, i offentlige bygg og på fabrikker. Hvis alle fikk gratis termografering (metode som viser varmefordelingen og temperaturen på en overflate gjennom å måle objektets IR-stråling. Se bildet), kunne man ha avdekket hvor isolasjonen er for dårlig og varmetapet høyest.

Et annet grep for bevisstgjøring når det gjelder strømsparing er å innføre ferdig innstallerte strømstyrere som har kontroll over strømuttak i hus og bygninger. Den kan styres via en digital skjerm, hvor man selv kan foreta innstillinger. For eksempel kan man justere når man har behov for varme i ulike rom, så regulerer strømspareren temperaturen selv. Bevegelsessensorer vil likevel skru av lys og varme hvis det ikke befinner seg noen i et rom etter en gitt periode.
Store mengder energi kan dermed spares på natten, i jobb/ skoletiden og ved reiser.

Samtidig kan strømsparerne vise hvor mye strøm husstanden bruker per dag, måned og år, sett i forhold til tidligere år. Informasjon om hva som tar mest strøm, hvordan det kan reduseres og hvor mye penger man sparer kan også være funksjonelt. Hovedessensen er bevisstgjøring over eget forbruk og kostnader.

På sikt hadde det kanskje vært en idé å koble sammen dataene fra strømstyrerne slik at kommuner, fylker og etter hvert land kan konkurrere om lavest mulig energiforbruk? Premiering for de flinkeste strømsparerne må selvsagt være en gulrot. Det kunne ha vært en morsom og lønnsom måte å spare energi på!

Teknisk trøbbel...

Dere får unnskylde vanskeligheter med å komme inn på siden det siste døgnet, men Google har hatt tekniske problemer med blogspot- sidene sine. Men nå skal det være i orden igjen!

Natur og nedbør i balanse

Dette bildet tok jeg på en fjelltur i sommer på Korsika. Det var et fantastisk landskap der! Mye uberørt natur med eldgamle skoger og bratte, grønnkledte fjellsider. Den skjøre renheten i det hele gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det var så... verneverdig!

Litt lenger opp mot fjellet hadde en voldsom skogbrann herjet fjellsidene. Etter å ha snakket med de lokale innbyggerne fikk vi høre at sommeren hadde bydd på unormalt tørt vær. Det blir vanskelig å spekulere, men global oppvarming fører faktisk til et varmere klima og forandringer i nedbørsmønsteret. Der det blir mindre nedbør vil man få et tørrere klima, som igjen øker risikoen for skogbrann. Omfanget av brannene blir naturlig nok verre jo tørrere bakken er.

FNs klimapanel har påvist at en økning i gjennomsnittstemperatur vil føre til forandringer i de globale nedbørsmønstrene. Grovt sett kan det resultere i mindre nedbør og tørke i områder som hadde vann før, og oversvømmelser der det aldri har vært noe problem tidligere. Det kan i høyeste grad påvirke skoger, dyreliv og mennesker i områdene som rammes.

Nedbørsmengden og hvor det faller er avgjørende for hvordan naturen takler "unormale" forhold som tørke, brann, oversvømmelser og andre katastrofer. Skjer det plutselig en forandring i de naturlige syklusene blir det vanskelig for trær, dyr og planter å tilpasse seg. Derfor må vi for alt det er verdt prøve å unngå brå endringer i utgangspunktet.

Hvis vi klarer å snu den forsterkede globale oppvarmingen vil vi forhåpentligvis se at nedbørsmønsteret holder seg der det har pleid å være. En jevn og forutsigbar nedbørssituasjon gjør at naturen er i balanse. Så slipper vi tørke ett sted og oversvømmelse rett ved siden av.

Naturen har utrolig mye vakkert å by på. Jeg har så mange gode minner, bilder og rikdom knyttet til naturopplevelser. Visst er noe så verdifullt verdt å ta vare på!

Automatisert teknikk

Den femte skulpturen viser resultatet av målrettet og ambisiøs trening. Hvordan øving gjør at kompliserte øvelser kan utføres med letthet. Etter nok repetisjoner vil bevegelsen automatiseres, og stiften kan utføres med stor eleganse og arbeidsøkonomi.

Hvordan er det mulig at kroppen kan lære inn og utføre kompliserte øvelser helt perfekt? Det handler om muskelstyrke, balanse, koordinsjon og bevegelighet. Et finstemt samspill mellom kroppens funksjoner. God og automatisk kommunikasjon mellom cellene ved hjelp av nerveimpulser.

Hvis vi ser på organiseringen av et bærekraftig verdenssamfunn på samme måte som stiften, er det ikke så langt unna hva vi må strekke oss etter. Vi må vise økonomisk og teknologisk styrke, ha god balanse i planene, finkoordinere klimatiltak over hele verden og være i stand til å strekke oss langt i enkelte deler av systemet.

Kommunikasjonen mellom verdens land og byer vil være avgjørende for et godt resultat. Nerveimpulsene våre er allerede velfungerende: internett, TV og telefoner sørger for at alt ligger til rette for god og lynrask kommunikasjon. Det gjelder bare å bruke det riktig.

Ingen tar stiften perfekt første gang. Det handler om mange repetisjoner og målrettet arbeid. Perfeksjonisme. Vi kan ikke forvente å endre kursen på global oppvarming med en gang. Men hvis vi går inn for det, kan vi på samme måte som skulpturen nå et finkoordinert stadium relativt raskt med riktig trening. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor intensivt og fokusert man trener. Vi har vist det før, og kan gjøre det igjen: mennesker i målrettet arbeid kan gi uante resultater!

Miljøvennlig byplanlegging

For å oppmuntre til fysisk aktivitet og uavhengighet av biler, bør alle byer ha en plan for tilrettelegging av sykkel- og gangstier. Dette er viktig for å minimere behovet for motoriserte kjøretøy. Samtidig som det hindrer unødvendig utslipp av CO2, vil økt tilrettelegging for mer aktivitet i hverdangen gi befolkningen få en helsegevinst. Vinn- vinn- situasjon!

Framtidens flypark

Flytrafikken gir store utslipp av drivhusgasser. Fordi fly er enestående over lengre distanser, har jeg vanskelig for å se at vi vil slutte å fly. Derimot tror jeg vi vil få en miljørevolusjon i luften innen et par tiår.

Jeg ser for meg at flyenes fremtidsdrivstoff kan bli en hybrid av solenergi og strøm som ligger lagret i batterier. Per i dag har ikke solcellene god nok utnyttelsesgrad til å forsyne et passasjerfly med nok energi, så et samspill mellom medbrakt og egenprodusert solenergi må til for å få regnskapet til å gå opp.

Utfordringen ligger hovedsakelig i å lage batterier som er lette og kan lagre nok energi, både overskuddsenergi fra solcellene og energien som lagres i batteriene før start.

I overgangsfasen fra bensin til elektrisitet kan flyene bygges som hybridmodeller på samme måte som med biler: delvis går de på bensin, delvis på batteri. Sikkerheten må selvsagt være på topp hele veien. Et alternativ kan jo være at det opprettes energikraftverk med landingsbaner til sjøs. De fungerer som mellomlandings- stasjoner for ladning av batterier, ettersom batterikapasiteten er for dårlig per i dag. Kraftverkene kan fungere selvstendig, eller være for både båter og fly. Over land bruker man bare nåværende flyplasser, som kan egenprodusere fornybar energi gjennom solceller eller solfangere.

Hvis nok ressurser og innsats blir lagt i arbeidet med miljøteknologi i fly, vil man sannsynligvis ikke trenge lenger tid enn man har gjort for å minske datamaskinenes størrelse og kapasitet. Mellomløsninger og tilpasninger vil gjøre flyene stadig grønnere, helt til de ikke lenger utgjør noen miljøtrussel.

Solenergi er en optimal måte å komplettere energien som ligger lagret i batteriene. Hele flyet kan dekkes med solceller; på oversiden for å fange sollyset direkte og på undersiden for å fange opp lys som reflekteres fra jorden.

På dagen vil tilgangen til sol være ubegrenset fordi man flyr over skyene. I mørket på natten kan motoren gå over til å bruke strømmen i batteriene. Jeg tror fly kan egne seg bra til solcelleteknologi fordi effekten til solcellene vil bli svært god. Den er bedre i stor høyde fordi fotonene i sollyset slipper å gå gjennom hele atmosfæren før de treffer solcellepanelet.

Over lengre strekninger vil nok fortsatt fly dominere, men over land bør flyrutene så langt som mulig erstattes av høyhastighetstog.

Hydrogen eller elbil?

Her ser dere et bilde jeg har tatt på elbilfabrikken til Elbil Norge på Økern i Oslo. Bilene blir stadig forbedret, mens prisene blir lavere og lavere. Her er ClassicBuddy flankert av to eksemplar av den nyeste modellen MetroBuddy.

Mange har spurt seg hvem som blir framtidsvinneren av elbilen og den hydrogendrevne brenselcellebilen. Per i dag ligger elbilen et godt stykke foran, både på tilgjengelighet og prismessig. Elbilen er mye mer energieffektiv enn hydrogenbilen; den kan kjøre fire ganger så langt på samme energimengde.

Som det ser ut nå, mener jeg bilparken bør elektrifiseres. Ved å bruke el fremfor hydrogen kan vi bruke det nåværende strømnettet fremfor å bygge et nytt distribusjonsapparat for hydrogen. El- uttak er svært enkelt og billig å bygge, mens det vil kreve store ressurser å utvinne, frakte og oppbevare hydrogen.

Elbilene kan lades opp overalt hvor man har en stikkontakt til stede. Det vil bli praktisk for forbrukerne, og også veldig enkelt og billig å adaptere til utviklingsland.
I overgangsperioden er det aktuelt med hybridbiler, som går på en blanding av bensin og batteri.

Miljøgevinsten ved å kjøre elbiler er stor. De bruker ikke fossilt brennstoff, og utnytter seg meget godt av energien som tilføres. Mens bensinbiler bare kan gjøre om 20 – 25 prosent av energien i bensinen til bevegelsesenergi, har elbilene en utnyttingsgrad på godt over 80 prosent. Det er denne energieffektiviteten som gjør at man kan kjøre fire ganger lengre i en elbil enn en bensinbil med samme energiforbruk.

Fordi elbilen utnytter energien så mye bedre enn bensinbiler, oppnår man en miljøgevinst selv uten bruk av fornybar energi. Hvis man forbrenner kull eller gass i et elektrisitetskraftverk før den brukes i en elbilmotor vil man få utnyttet en større andel av energien. Derfor bør elbilen subsidieres i store kommende billand som India og Kina selv om energien deres ikke er fornybar i utgangspunktet. I tillegg vil det være en enorm klimagevinst hvis bilparken kan bygges opp av elbiler, slik at den blir miljøvennlig på et blunk når man får tilgang på ”renere” strøm.

Flooded forest

Bildet over har jeg også tatt på en båttur i "The flooded forests" i Amazonas.De naturlige syklusene i nedbørsmengde holder økosystemet ved like og opprettholder den hårfine balansen i regnskogen. Derfor er det ikke vanskelig å tenke seg at likevekten som er bygget opp over tusenvis av år kan rase sammen på grunn av klimaendringene. Hvis isbreene i Andesfjellene forsvinner helt, vil den årlige oversvømmelsen forsvinne. Det er et uakseptabelt scenario, som absolutt ikke får skje.

Etter å ha sett hvilken rikdom som finnes i regnskogene, ble jeg klar over hva vi har å tape hvis vi ikke får stoppet klimakrisen. Uvurderlige skatter som regnskogene vil rammes hardt av global oppvarming. Situasjonen er allerede ille nok gjennom brenning og hogst, og forstyrrelser i nedbørsmønster og smeltevann vil bli alt for mye på en gang. Derfor må vi gjøre noe nå, mens vi enda har muligheten!

Solnedgang over Amazonas

Dette bildet har jeg tatt utenfor byen Manaus i Amazonas. Vi befinner oss på Rio Negro, midt i hjertet av regnskogen. Den trolske stemningen i skumringen var helt fantastisk. Det var så vakkert!

Egentlig er båten seks meter over skogbunnen; kombinasjonen av regntid og smelting av isbreene i Andesfjellene fører til en eksplosiv økning i vannstanden. Derfor kalles denne delen av regnskogen "flooded forest": skogen har blitt til en midlertidig innsjø, og eneste mulige framkomstmiddel er båt.

Økosystemet her er utrolig sårbart for forandringer i klimaet. Regnskogen og dyrelivet er helt avhengig av regntiden og smeltevannet for breene, ettersom de har tilpasset den kraftige variasjonen i vannstanden.

Jeg snakket med de innfødte om situasjonen, og jeg må si jeg ble fylt av ærefrykt over måten de behandlet skogen på. De hadde en dyp respekt for naturen, omfattende kunnskap om regnskogen, og visste nøyaktig hvor finstemt regnskogen og klimaet er. De visste hvordan vi man kan bruke skogens ressurser uten å skade hverken trær, dyr eller planter.Det er med andre ord stor grunn til å lytte når lokalbefolkningen ytrer synspunkter i saker som omhandler regnskogen!

Naturen viser vei

Jeg tok dette bildet på Frøya i Norge. De to svalene til høyre har skjønt det! Sammen er man sterke, og det er lettere å jobbe side ved side enn å stå alene. Det lønner seg å være samkjørte, framfor at alle går i hver sin retning! Sterke bånd kan knyttes, være det kjærlighet, vennskap eller nødvendighet.

For å komme oss gjennom klimakrisen må vi gjøre akkurat det. Knytte bånd på tvers av landegrenser for å hale i land en løsning på klimaproblemene. Det handler om å jobbe side ved side, på tvers av rase, religion og etnisk tilhørighet. Om å stå sammen og støtte hverandre, i stedet for å kranlge om hvem som skal ta regningen og ikke. Konstruktive diskusjoner og idemyldring kan derimot føre fram!

Samlede ressurser står sterkere enn ukoordinerte forsøk, så jeg tror helt klart at vi har mye å tjene på et godt samarbeid! Ikke bare vil vi få på plass ny teknologi og bedre samfunnsmodeller raskere, men det vil sannsynligvis bli løsninger med høyere kvalitet og kreativitet.

Båter på vind og strøm?

Dette bildet har jeg tatt på Korsika. Lastebåten er på vei mot Afrika i morgentimene, fullastet med varer. Nettopp handel og turisme står for store deler av verdens skipstrafikk. Slikt blir det mye CO2- utslipp av! Vi har seilt uten fossilt brennstoff før. Da må vi vel kunne gjøre det igjen?

Jeg tror båttrafikken bør vende tilbake til å bruke naturkreftene aktivt. For eksempel ved å bruke det velkjente seilbåtprinsippet. Båtene kan også dekkes med solceller eller gå på medbrakt strøm. Ved å benytte en slags båthybrid kan man bruke seil når det er mulig, og koble over til strøm hvis det ikke blåser.

For å skaffe skipsnæringen energi, kan man anlegge såkalte ”strømstajoner” til havs, hvor de kan stoppe og lade opp. Kraftverkene til sjøs kan drives av bølgekraft, sol og vind. Strømuttak bør også anlegges i havnene. Her kan energikilden være tidevann, sol, vind eller bølgekraft.

Når det er sagt, mener jeg mani økende grad bøs satse på "aquaerodynamisk" design på båtene. Aerodynamisk arkitektur med lite vannmotstand reduserer motstanden båten møter, noe som fører til mindre energibruk.

Tog som klimaløsning

Disse bildene har jeg tatt i Kina. Det første er fra togstasjonen, med de disiplinerte kineserne i kø. Det andre bildet viser solnedgangen utenfor togvinduet mens vi suste gjennom kullgruvene utenfor Linfen. Det er verdt å merke seg den spektakulære rødfargen, som forsterkes av forurensningen i luften.

For å bli uavhengig av fossilt drivstoff, bør verdens transportsektor gå over til fornybare energikilder. Overgang til elektrisitet er et godt alternativ, og der stiller jo tog veldig sterkt. Kollektiv trafikk vil nok øke i årene framover, og elektriske tog er en god og miljøvennlig løsning det bør satses på.

Utbyggingen av høyhastighetstog drevet på strøm bør prioriteres, både over korte og lange strekninger. Det gjelder nok i første rekke trafikkerte setrekninger der befolkningsgrunnlaget forsvarer utbyggingen.I den grad det er mulig kan togene ta over for fly, i det minste over strekninger på land. Det bør opprettes internasjonale baner som danner et nettverk på tvers av land og kontinenter. På grunn av store tidsbesparelser i forhold til vanlig tog kan høyhastighetstog bli et reelt alternativ til fly på de samme strekningene.

For å unngå store inngrep i naturen, vil det være en fordel å bygge ut nåværende jernbanespor. Det kan også være fordelaktig la togene gå i tunneler under bakken.

Det er mulig å bygge undervanns høyhastighetstog mellom kontinentene. Jeg tror ikke dette blir løsningen; tunneler med tog under sjøen stiller for store krav til konstruksjon og sikkerhet. Det blir vanskelig, i tillegg til at det blir svært kostbart. Der kan nok pengene brukes bedre!

Skap en god teknologisirkel!

Per i dag er fornybar energi for dyrt i forhold til fossile energikilder. Teknologien må komme opp i volum for å presse ned prisene; i starten bør derfor staten gå inn og finansiere byggeprosjekter og forskning på fornybar energi. Etter hvert blir det billig nok til at privatpersoner og mindre bedrifter kan komme etter.

For å få til et brukbart system, kan man hente inspirasjon hos foregangsland som har resultater å vise til. Tyskland har innført et veldig spennende system når det gjelder solenergi. Statlig støtte og garanti om gunstig rente i 20 år fremover gjør at flere tør å satse. Samtidig kan produsenter av solenergi selge overskuddet til det nasjonale strømnettet. Dermed har det blitt svært attraktivt å satse på solenergi, både for private og kommersielle anlegg.

Ved forskning kan teknologien bli mer effektiv, mer komprimert og mindre plasskrevende. Dette fører til mindre behov for råmaterialer, noe som skåner miljøet og gjør teknologien billigere. Jo bedre teknologi, jo større etterspørsel, økt produksjon og lavere priser.

Teknisk takeoff!

Her er skulptur nummer fire! Jeg har valgt å lage en person som tar stiften for å illustrere at vi må lære inn en ny teknikk for å mestre utfordringene knyttet til klimakrisen. Framgangsmåten for innlæring av nye ferdigheter er overranskende lik; enten det gjelder idrett, musikk eller vitenskap.

Den nye teknikken vi nå må lære oss dreier seg ikke bare om ny teknologi, men også om nye vaner og holdninger. Vi må lære hvordan vi skal leve på en bærekraftig måte. Som alltid når vi står overfor noe nytt, vil det oppleves som ukjent og skremmende. Tør vi virkelig satse? Enn om det går galt...?

De fleste som har lært seg stiften kan fortelle at den første gangen var skummel. Følelsen av å ikke ha kontroll er rett og slett skikkelig ekkel. Men når første forsøk er gjort, vil den andre gangen gå mye lettere.

Jeg tror vi bare må ta det første steget. Jo før, jo heller. Vi må tørre å begi oss inn på ukjent grunn og lære oss hvordan vi skal takle den nye klimateknikken. Knall og fall underveis er en del av læringsprosessen, så det må vi regne med. Samtidig er det betryggende å vite at de samme prinsippene gjelder her som med alle andre ferdigheter: øvelse gjør mester!

Når jeg har lært meg en ny teknikk, ser jeg ofte tilbake på de første famlende forsøkene med et stort smil. Enn at jeg syntes det var skummelt. Og at det går an å se så klønete ut! Jeg tror menneskeheten vil oppleve noe tilsvarende om et par tiår: "Hva var det vi tenkte på? Famle rundt på den måten. Klimaløsningene er jo så åpenbare!"

Avskoging

Rundt 20 prosent av verdens CO2- utslipp kommer fra avskoging. En enkel og effektiv måte å redusere de globale utslippene er dermed å avstå fra hogst og nedbrenning av skog. Fortrinnsvis regnskog, ettersom det er her reduksjonen i skogarealer er størst.

For å få til dette må et internasjonalt samarbeid til. Jeg tror det mest effektive hadde vært hvis vi får på plass et system der rike land betaler for verning av regnskogen. For at det skal bli attraktivt å ta vare på regnskog bør det bli mer lønnsomt å bruke skogen på en bærekraftig måte i stedet for å fjerne den. Gevinsten er enorm. Foruten at skogen lagrer CO2, vil det biologiske mangfoldet bli bevart, naturkatastrofer kan unngås (skogen binder vannet og hindrer erosjon, ras og så videre) og lokalbefolkningen kan fortsette å bruke trærne på en bærekraftig måte.

Finansiering og koordinering av regnskogprosjekter bør skje i et tett samarbeid med lokalbefolkningen i de berørte områdene. De innfødte har erfaring og kunnskaper om regnskogene som ingen andre.

Jeg vil nevne at et slikt program er godt i gang. For 35 millioner dollar finansierte Norge oppstarten av det nye FN-programmet UN REDD (UN Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Det er et stort skritt i riktig retning! Herfra gjelder det å gjøre REDD- programmet til en handlekraftig organisasjon som gir varige resultater i et globalt perspektiv.

Atomkraft

Atomkraft er en kontroversiell mulighet, men bør kunne diskuteres som et alternativ. Kjernekraft innebærer ikke utslipp av klimagasser, og bidrar derfor ikke til økt drivhuseffekt. Men hvor drastisk må vi gå til verks, og hvilken risiko er vi villige til å ta for å bremse klimaendringene? Må vi velge mellom to "onder", eller finnes det en vei utenom? Jeg må inrømme at jeg er skeptisk. Det er vanvittige krefter vi tukler med, som kan gi fatale konsekvenser hvis noe skulle gå galt.

På den andre siden: atomkraft kan bli en nødløsning for å unngå global oppvarming. Vi er inne i en periode hvor etterspørselen etter energi øker eksponentielt. Samtidig er behovet for reduksjon av hovedenergikildene våre skrikende.

Per i dag brukes uran i kjernereaktorene. Dette medfører store mengder avfall, strålingsfare og det er kostbart å utvinne. Det radioaktive avfallet som dannes må lagres på en bombesikker måte slik at faren for lekkasjer er tilnærmet lik null.

Forskningsinstituttet CERN i Sveits har gjennomført en omfattende studie i mulighetene for bruk av thorium som drivstoff i reaktorene. Det er teoretisk klarert at thorium kan brukes i kjernekraft, men det må bygges et testanlegg før man kan lage kommersielle kraftverk.
Det finnes tre ganger mer thorium enn uran. 17 prosent av verdens forekomster av thorium finnes i Norge; med 170.000 tonn er vi verdens tredje største thorium- nasjon. Slike tall kombinert med vår økonomiske bakgrunn legger forholdene til rette for forskning og eventuelt et testprosjekt i Norge.

Fordelene ved thorium er at det dannes mindre farlig avfall enn ved bruk av uran. I tillegg er det billigere å utvinne enn uran.
En annen stor fordel er at thoriumkraftverk kan bruke plutonium i prosessen med å skape energi. Plutonium er et radioaktivt avfall som dannes i dagens kjernekraftverk. Det skal store økonomiske krefter til for å få gjennom thoriumskraftverk, samtidig som tidshorisonten er for lang. Thoriumkraftverk må bli en mulig fremtidsenergi, som det må forskes på parallelt med satsning på dagens velutprøvde fornybare energi.

Vi trenger drastiske løsninger for å få ned utslippene av klimagasser. Som energietterspørselen er i dag, tror jeg atomkraft vil være en av løsningen på klimakrisen. Med dagens moderne kjernekraftverk er sikkerheten såpass bra at det sannsynligvis vil gå greit: sjansen for fatale feil ligger på en promille. Det spørs om vi ikke må akseptere risikoen, i det minste inntil vi har funnet bedre fornybare alternativer, som gir nok energi til at kjernekraft kan utelukkes.

Geotermisk energi

Det finnes gode muligheter for utnyttelse av geotermisk energi i dag. Potensialet er enormt, ettersom store mengder termisk energi (varmeenergi) finnes i jordens indre fra radioaktive prosesser i kjernen. I likhet med solenergi er energien fra jordas indre kontinuerlig og i praksis uutømmelig. Den er svært stabil og pålitelig, noe som gjør den attraktiv både som hovedenergikilde og supplement.

Varmen kan utnyttes vanligvis gjennom varmepumper i fjell, jord eller vann. Denne formen for energiutnyttelse gjør seg best i kombinasjon med et strømnettverk, ettersom man får ut to til tre ganger mer energi enn man setter inn i systemet. Jordvarme kan brukes over alt i verden, både for oppvarming og nedkjølning.

Den dyreste, men sannsynligvis mest effektive måten å utnytte geotermisk energi på er jordvarme. Hvis man ser for seg et kraftverk basert på jordvarme kan det bli en god løsning i forhold til mange mindre enheter, ettersom det er selve gravingen som er dyrt. Man bør nemlig ned på 5000 meter. Ved å gjøre en grundig jobb én gang er det lettere å sikre et godt energiutbytte fordi man kommer langt nok ned i bakken. Også for private husholdninger er jordvarme et spennende alternativ, ettersom det reduserer behovet for strøm med ca. 2/3.

Bølgekraft

I likhet med tidevannskraft har bølgekraft et stort potensial. Også her møter teknologien utfordringer på grunn av store påkjenninger. Prisnivået og effekten er per i dag for dårlig, så det må mer forskning til for å gjøre bølgekraft til en stor energikilde.

Bølgekraftverk kan med fordel lokaliseres langt til sjøs. Der kan man utnytte de store bølgene som dannes, uten at de kommer i veien for båttrafikk eller dyr og mennesker på land. Tidligere har jeg lansert ideen om vindmølleparker til sjøs for å lage elektrisitet til skipstrafikk som går på strøm. Dette er også mulig med bølgekraft!

Bildet over har jeg tatt i Kroatia. Her har vi potensiell bølgeenergi!

Tidevann

Enorme krefter settes i sving når milliarder av tonn med vann flytter på seg som følge av tidevann. Ved å bygge kraftverk basert på tidevann kan kreftene utnyttes.

Jeg tror det kan være lurt å satse på tidevann fordi det er en forutsigbar energikilde som er totalt uavhengig av været. Også når det gjelder tidevann er det visse plasser som er bedre egnet enn andre. Høydeforskjell, tilgjengelig vannmengde og geografi spiller inn her. Derfor gjelder det å utnytte energien der det passer!

Kraftverkene kan legges til havner for å gi en sentral beliggenhet, og samtidig minimere naturinngrepene.

Før tidevannsenergi blir en viktig energikilde, må det mer forskning til. Teknikkene som finnes er mange, men de er ikke like effektive eller billige som for eksempel sol-, vind- eller vannkraftverk.

Vannkraft i elver

Vannkraft er en billig energiform som har fått et godt fotfeste i energimarkedet. Den mest brukte metoden i Norge er å utnytte høydeforskjeller i elvene. Ettersom man benytter energien i vannets naturlige syklus får man en miljøvennlig energikilde uten bruk av fossilt brensel.

Likevel skal man være forsiktig med utbygging av vannkraft enkelte plasser i verden, ettersom det kan få store miljømessige konsekvenser. Spesielt i tropiske strøk med lav høydeforskjell og mye sedimentpartikler. Se egen sak under "eldre innlegg". Hovedproblemet er knyttet til utbyggingen av dammer og elver, som fører til endret vannstand, forandring i vannets naturlige vannføring og innbygging av fosser.

Et alternativ til demninger kan være å legge enorme ”trakter” i elvene. Vannet presses inn i et rør som blir smalere og smalere, helt til det passerer en sjakt med en turbin. Derfra kan det produseres elektrisitet på samme måte som i vanlige vannkraftverk. For å unngå at fisk, drivgods og annet kommer inn i vanntrakten kan det settes et gitter/ filter over åpningen. Jeg tror denne metoden kan passe bra i elver med stor vannføring, små høydeforskjeller og mye sedimentpartikler.

I startblokken

Den tredje skulpturen i rekken forteller at vi må innta plassene. Nå! Som FNs klimapanel har fortalt oss har vi lite tid før den globale temperaturen overstiger den kritiske grensen på to grader. Derfor gjelder det å komme ned i startblokken så kjapt som overhodet mulig, slik at kappløpet med tiden kan komme i gang.

Som kjent er teknikken for et vellykket sprintløp en eksplosiv start, rask akselerasjon og høy toppfart helt inn til mål. Treffende oppskrift for hvordan verdens klimasatsning bør foregå?

Klimatoppmøtet i København. Er dette startblokken verden har ventet på? Kan startskuddet gå allerede i desember? Målet må være en bærekraftig utvikling basert på fornybar energi. Skal vi komme dit på rekordtid må vi ha fokuset og viljen til en sprinter.

Bioenergi

Dette er en energiform hvor man utnytter energien som ligger lagret i biomasse. Utslippene av CO2 nøytraliseres fordi det allerede er tatt opp av planten. En veldig spennende mulighet med bioenergi er mulighetene for forbrenning av avfall. På den måten kan man både bli kvitt søppel eller ubrukelige materialer og samtidig få en energiressurs som kan utnyttes. Sagmugg kan for eksempel fungere ypperlig som bioenergi.

Det bør grundigere forskning til før man satser tungt på bioenergi, ettersom den gir mer kompliserte miljøkonsekvenser enn andre fornybare energiformer. Erosjon, konflikt mellom dyrkingsareal for mat og biobrennstoff og ytterligere press på jordens bio- ressurser kan bli bekymringsverdige faktorer. Det er spesielt viktig å unngå avskoging av regnskogene for å rydde plass til dyrking av biobrensel.

Vindkraftverk til sjøs

Jeg har en tanke som kanskje kunne vært en løsning for grønnere skipstrafikk. Hvis vi oppretter store vindmølleparker til sjøs, kan disse bli knutepunktet til ulike skipsruter (da snakker vi midt i de faste skipsrutene som går mellom fastland og øyer, men også mellom de ulike kontinentene).

Hvis vindmølleparker legges langs trafikkerte skipsruter kan de også fungere som ”bensinstasjoner” eller strømstasjoner for elektrisk drevne båter. Her kan også båter som går på seil og solenergi fungere som transportører av energien som lages i kraftverkene, for eksempel ved å lagre den i batterier eller i spaltet hydrogen.

Offshore vindmølleparker har store muligheter. Både fordi man slipper ulempene ved å ha parkene på land, men også fordi vindtilgangen til sjøs generelt er mer stabil. Ulempen er at energi vil gå tapt når den skal fraktes til land, pluss at møllene vil slites raskere på grunn av tøffe forhold med bølger og saltholdig vann. Rust kan raskt føre til stort behov for vedlikehold.

Hvis hensikten er å bruke energien på land, bør parkene ligge relativt nære kysten. For å skape minst mulig energitap kan strømmen fraktes i en nedgravd likestrømsledning.

Vindkraft

Vindenergi kan være relativt uforutsigbart. Derfor bør man bruke vinden som et supplement til andre energikilder, enten det dreier seg om moderne seilbåter eller vindmøller. God planlegging for lokalisering av møllene er svært viktig.

Vindmøllene dominerer landskapet de befinner seg i; de er store, de lager støy og kaster bevegelige skygger. Ser vi bort i fra det, er vindkraft en svært klimavennlig energikilde ettersom den ikke slipper ut noen klimagasser.

Prisen på vindenergi er ganske lav sammenliknet med mange andre fornybare energiformer. Likevel er effekten relativt beskjeden ettersom de bare er virksomme 1/3 av tiden. Teknologiske forbedringer kan øke utnyttelsesgraden ytterligere, men det er ikke til å se bort i fra at vinden sjelden vil blåse kontinuerlig.

Vindenergi er en god mulighet for stater som ønsker å satse miljøvennlig. Vind er gratis, så totalt sett vil det ofte lønne seg å investere i vindkraft fremfor å måtte kjøpe gass, kull eller olje.

Å opprette en vindmøllepark er stort sett en reversibel prosess. Det vil si at hvis man i fremtiden ønsker å fjerne vindmøllene, er det ikke noe problem å ta dem ned igjen. Med andre ord: vindmøller har en begrenset økologisk påvirkning.

Tenkeren

Skulptur nr. 2 har jeg kalt "Tenkeren". Jeg mener det er her kjernen i løsningen av klimakrisen ligger! For å komme inn på riktig spor må vi finne ut hvordan vi skal angripe situasjonen. Hvilke løsninger må til for å stoppe den globale oppvarmingen? Alle ideer starter i tankene.

Mennesket har en enestående evne til å bruke tankene konstruktivt. Gjennom tusenvis av år har tenkning og utvikling gjort at vi har kommet vanvittig langt innen en rekke fagområder. Vi har gode kunnskaper om verden rundt oss, og kan mye om hvordan ting fungerer. Det har gjort at mennesket kan omsette drømmer og visjoner til fysiske gjenstander, noe som har gjort oss i stand til å produsere teknologi. Teknologien åpnet rom for nye vaner, noe som over tid har ført oss inn i global oppvarming. Når tankene har ledet oss inn i klimakrisen skal vi få til å tenke oss ut også!

Utfordringen nå blir å bruke evnene våre for alvor i kampen mot klimaendringene. Hvis alle små og store tenkere dreier fokuset og kreativiteten mot klimaløsninger, er mulighetene for hva vi kan utrette nærmest ubegrenset. Vi må tenke oss godt om, fordi måten vi velger å håndtere klimasituasjonen på kan få betydning for menneskenes framtid på kloden. Det er et stort ansvar!

Solkraftverk

Solen er klodens største energileverandør. Dette kan og bør utnyttes mye bedre enn det gjør i dag! For effektivitet og volum er egne kraftverk basert på solenergi en god løsning. Jeg tror vi med fordel kan satse på slike anlegg, spesielt i solrike områder nær ekvator.

Solenergi har svakheten at den stopper opp hvis det er natt eller overskyet vær. Ved å bruke overskuddsenergien til å smelte salt, kan energien likevel lagres til senere bruk, men det forutsetter klart vær på dagen slik at solstrålene treffer anlegget. Derfor er det mest aktuelt å anlegge solkraftverk der forholdene er gunstige, med få overskyete dager og høy direkte innstråling.

Høyintensive områder for innstråling av sol ligger på alle kontinentene bortsett fra Europa. Nord- Vest- Amerika, Sør- Vest – Amerika, Nord- Afrika, Sør- Afrika, Midtøsten, Sør- Asia og Australia har alle områder med svært høy innstråling (2200 Kwh/ m2 per år). Legger man innstrålingen hakket lavere (1700 – 1950 Kwh/ m2), får man dekket store deler av verdensdelene, ikke bare enkeltområder.

Ideen er å legge solkraftverk i de høyintensive områdene, som stort sett består av ørken. Strømmen kan fraktes fra solkraftverket og inn til byene gjennom likestrømskabler, som gir lavt tap av energi.

For å gjøre naturinngrepet så lite som mulig bør kraftverkene lokaliseres der det ikke får store økologiske følger. Derfor er ørkener optimale, ettersom det biologiske mangfoldet er relativt bekjedent.

En annen modell kan være å legge solcellepanel eller solfangere langs kantene på motorveier. Anlegg langs nettverket av veier vil ikke gjøre noen forskjell på naturinngrep, samtidig som fremkommeligheten er optimal og grunnarbeidet allerede er gjort.

Solceller

Solceller omgjør fotonene i sollyset direkte til strøm. Ulempen er at effekten er dårligere enn solfangere: 10- 20 prosent. Med intensiv forskning vil dette kunne forbedres. Allerede finnes solcellepanel i laboratorier med en utnyttelsesgrad på opp mot 50 prosent.

I 1980 regnet Roland Hulstrom ut at USA kunne forsynes med elektrisitet hvis man dekket 0,3 prosent av USA med solcellepanel. Dette tilsvarer et areal på 100 x 100 miles, eller ca. 160 x 160 kilometer. 25600 kvadratkilometer. Det kan høres mye ut, men hvis man begynner å regne på det, dekker byene dette arealet og vel så det.

Forskning utvikler stadig kapasiteten. Et eksempel er utprøvningen av tynne, fleksible solceller, som krever mindre materiale enn tradisjonelle solpaneler. Det mest spennende jeg har hørt nylig, er flytende solcelle- teknologi som kan males på vegger...

Noe av problemet med solenergi har vært at det blir dyrt å frakte det fra solkraftverk og inn i byene. Det kan løses enkelt ved at man dekker ledige flater der det er behov med solceller og solfangere. Både offentlige og private bygg kan dekke tak og vegger med solceller. Fotballstadioner, togstasjoner, flyplasser, parkeringshus/ plasser og skoler kan bekles med solceller. Energien kan brukes umiddelbart der det trengs, med minimalt tap av energi på frakt.

Bildet over er tatt på hytten til familien min på Ringebu. Et solcellepanel kan dekke strømbehovet sommer som vinter! Hvis alle innstallerer et solcellepanel i hus og hytter er mye gjort. Dekker man tak og vegger kan man dekke en overraskende stor del av strømbehovet. En sak er Norge, men begynner vi å tenke i et globalt perspektiv begynner det å bli et stort bidrag...

Solfangere

Solfangere baserer seg på varmeutnyttelse basert på konsentrasjon av solstråler. Effekten til solfangere ligger på ca. 24 prosent.
Speilene som brukes i solfangere er per dags dato avhengige av kontinuerlig rengjøring. For å forbedre effektiviteten av speilene, kan det være lurt å bytte ut tradisjonelle speil med nye speil basert på nanoteknologi.

Allerede nå har nanoteknologi banet vei for selvvaskende vinduer. De fungerer på den måten at overflaten avstøter skitt og støv, og holder seg blanke uten behov for vask og polering. Hvis dette prinsippet brukes på speilene i solfangeranlegg, vil man få bedre effekt og slipper vedlikehold. Spesielt i områder med mye sand og støv, som i ørkenene, vil dette være gunstig. Utnyttelsesgraden til solfangeranleggene vil øke betydelig når en større mengde av energien som når speilene reflekteres.

Problemet med energilagring er allerede løst. Solenergien som kommer i overskudd, brukes til å varme opp smeltesalt. På natten kjøles saltet ned igjen, og varmen kan drive turbinen.

Solfangere kan bli en god løsning for U- land. Generelt sett ligger mange av disse landene i områder med god tilgang til sol. For å begynne idet små, kan en solfanger brukes i stedet for kull når det kommer til oppvarming av hus og i matlaging. Videre kan solkraftverk legges til U- land for å sørge for energi til oppbyggingen av moderne samfunn.

Solenergi

Solenergi er den energiformen som sannsynligvis har størst potensial som arvtager etter fossilt brennstoff. Mengden energi som treffer jorden gjennom solstråler hvert år tilsvarer over ti tusen ganger verdens totale energibruk.

Solen er optimal som energikilde i varme land fordi de som regel har høy solinnstråling. De vermeste områdene trenger store mengder energi i forbindelse med airconditioning. Jo sterkere sol jo større blir behovet, samtidig som effekten av solenergien blir utnyttet bedre og bedre.

Man må ikke nødvendigvis utelukke satsning på solenergi bare fordi forholdene ikke er optimale. Ved å utnytte potensialet som er tilstede, kan man oppnå god effekt likevel. Innkomsten kan bli et viktig supplement til hovedenergikilden, samtidig som en slik satsning vil gjøre teknologien billigere og bedre på grunn av økt etterspørsel.

Et godt eksempel på det er Tyskland, som har blitt verdensledende innen solenergi, på tross av et kaldt klima med mye overskyet vær. Målrettet innsats og statlig støtte har ført til at Tyskland produserer 2220 GWh solenergi per år, mot USAs 565 GWh.

Opprette nytt klimapanel?

Jeg tror det hadde vært lurt å opprette et eget panel á la FNs klimapanel, som kun har som oppgave å rådeføre verdens land i energispørsmål. Hensikten må være å påskynde de gode klimaprosjektene og få løsninger på plass raskt.

Det gjelder å skape systematikk i klimaarbeidet. Samle de som virkelig har kompetanse i klimaspørsmål. For å kvalitetssikre prosjektene bør det gjøres en fortløpende totalvurdering, der økologiske, sosiale og miljømessige konsekvenser blir vurdert før utbyggingen starter.

Klimapanelet bør også være forutseende. Man må satse på fornybare energikilder som vil vare i lang tid. For eksempel kan fremtidig nedsmelting av isbreer føre til uttørking av nåværende elver. Foruten problemet med tilgang til ferskvann, kan dette få konsekvenser for mulighetene til å satse på vannkraft i elvene derfra i årene fremover. Slike ting kan det være greit at ekspertene tar seg av. Helhetsbilde og totaloversikt er viktig i klimasammenheng!

Hvis panelet kan gi økonomisk støtte til godkjente prosjekter, kan vi få et positivt og umiddelbart vendepunkt i utviklingen av klimaløsninger. Kombinasjonen faglig kunnskap og makt til å handle vil være avgjørende for hvor fort man kan få i gang klimaprosjektene.

Solstråler i kullstøv

Jeg har tatt dette bildet i byen Linfen i Kina. Som innehaver av det lite tiltalende tittelen "verdens mest forurensede by" er Linfen plaget med problemer relatert til utslipp fra kullkraftverk. Forurensningen ligger som et teppe over byen.

Jeg var ikke forberedt på å fange noe vakkert motiv under besøket, men den som søker skal finne. Bak skyene lurer solstrålene, som tegner markerte linjer i luften. Vanligvis oppstår fenomenet ved tåke. I dette tilfellet er tåken menneskeskapt; den består av kullpartikler fra de omkringliggende kullkraftverkene.

Med CO2- og partikkelfilter i kullkraftverkene kan mesteparten av den lokale forurensningen forsvinne, samtidig med at de globale utslippene i atmosfæren synker.

Skulpturprosjektet er ferdig!

Nå er jeg klar for å presentere en ny del av klimaprosjektet. Jeg har laget en serie med skulpturer i leire, og kommer til å offentliggjøre figurene i dagene framover.

Skulpturene skal representere hvordan handlingsforløpet bør foregå i kampen for klimaet; hvordan vi må tenke og hva vi må gjøre for å erstatte fossilt brennstoff med fornybar energi.

Skulptur nummer en: don't despair!

Den første skulpturen forteller hva vi ikke skal gjøre: bli så redde og lei oss over håpløsheten i situasjonen vi har skapt at vi lukker øynene og gjemmer oss unna problemene. Redde kan vi godt være. Vi bør være redde for hva som kan skje; men ikke i så stor grad at det fører til handlingslammelse! Det vil ikke føre til noen konstruktive løsninger.

Sol bak tåke av kull

Dette bildet tok jeg i Beijing. Det er tatt direkte mot solen klokken tolv på dagen. Himmelen er skyfri, men på grunn av det tykke forurensningslaget er det ikke nødvendig med beskyttelsesbriller.

De store mengdene med kull som forbrennes i Asia fører til at store mengder kullpartikler slippes ut i atmosfæren. Slik situasjonen er i dag føres kullstøvet med vindene i atmosfæren mot Svalbard og Nordpolen. Her slippes det ned på snøen, tiltrekker seg solstråler og fører til hurtigere nedsmeltning av isen. Skrekkscenarioet er at iskappene forsvinner, slik at en større mengde av solstrålene absorberes av havet i stedet for å reflekteres. Resultatet blir en selvforsterkende drivhuseffekt som kunne vært unngått med utslippsrensning. Derfor kan vi få en umiddelbar positiv effekt hvis vi stopper strømmen av kullpartikler.

CO2- situasjonen i Kina

Kinas hovedstad sliter med forurensning som hovedsaklig kommer fra kullkraftverk og heftig biltrafikk.

Bildene av skyskraperen (som er under konstruksjon på det første bildet og ferdig på det andre) er tatt i Beijing henholdsvis to og en uke før OL. På det første bildet sørget vindretningen for å blåse bort det meste av forurensningen i luften. Den synlige delen av forurensningen var dermed nok til at man kunne se blå himmel. En uke senere var vinden stilnet, og det giftige teppet prøvde nok en gang å ta kvelertak på hovedstaden.

Bortsett fra den åpenbare gevinsten ved mindre utslipp av CO2, vil en svært positiv og umiddelbar effekt av utslippsrensning være mindre lokal forurensning. Dette vil komme befolkningen til gode i form av renere luft og vann, færre helseproblemer og bedre livskvalitet. Disse ringvirkningene vil forhåpentligvis inspirere til ytterligere utslippsreduksjoner.

Beviset på den umiddelbare effekten fikk jeg da jeg var i Kina for å skrive om sammenhengen mellom kullkraft og klimaendringene. Bare forskjellen mellom "forurenset" og "mindre forurenset" vær var slående. Vindretningen kan nemlig gi store forskjeller fra dag til dag.

Først og fremst merket jeg det på solinnstrålingen, som var mye sterkere uten tåken av forurensning. Videre var sikten mye bedre ved mindre forurensning. Det vil si; følelsen av å gå i tåke ble mindre påtrengende.

Hvis vi på samme måte som vinden sørget for å fjerne forurensningen fra luften, vil det igjen bli mulig å se blå himmel i Beijing. Men i motsetning til vinden må vi rense utslippene før den kommer ut i atmosfæren, ikke bare blåse den et annet sted. Klimagassene må ikke slippe ut i atmosfæren i det hele tatt hvis de ikke skal bidra til global oppvarming!

Fangst og rensning av CO2

Bildet over har jeg tatt i det som har blitt kåret til verdens mest forurensede by, Linfen i Kina. Jeg var i Kina for et og et halvt år siden som klimareporter, og fikk se med mine egne øyne hva som skjer ved overdreven bruk av kullkraft uten CO2- rensning. Som dere ser er det bare så vidt man kan skimte kullkraftverket gjennom tåken av forurensning. Kullpartiklene i luften la seg på klærne etter et par minutter utendørs! CO2- utslippene i Linfen kunne ha stoppet umiddelbart med rensning av anleggene.

Hovedpoenget er å unngå at de skadelige gassene slippes ut i atmosfæren, hvor de bidrar til den økte drivhuseffekten. Ved kjemisk rensning eller lagring i bakken vil ikke utslippene påvirke den globale oppvarmingen.

I overgangsfasen fra fossilt brensel til fornybar energi kan det bli nødvendig å foreta omfattende rensning av eksisterende kraftverk. Hvis ikke må de stenges helt, noe som blir problematisk for landene det er snakk om. Økende energibehov og befolkningsvekst krever energi. Skal man i tillegg skape økonomisk vekst, vil behovet for at energien er billig og tilstrekkelig melde seg. At fattige land ofte velger kull er derfor forståelig. Vår oppgave blir å hjelpe til slik at den billigste energien er miljøvennlig. Det vil koste, men skal vi løse klimakrisen må nok Vesten ta den største delen av regningen.

For å unngå urettferdige situasjoner bør vi opprette en internasjonalt anerkjent støtteordning som enten kan sponse rensning av nåværende eller planlagte anlegg, eller kan tilby et likeverdig eller bedre alternativ til kraftkilde.

Kullkraftverk og gasskraftverk bør være først ut. Rensning av kullkraftverkene er spesielt viktig i folkerike land som opplever en eksplosiv etterspørsel etter energi. Hvis forekomstene av kull er store, har man tilgang på mye og billig energi. Derfor er det liten sannsynlighet for at kullkraftverkene blir stengt. Sannsynligheten for at rene energikilder får et gjennombrudd i tide er laber.

Vannkraft: miljøvennlig i hele verden?

Vi tenker ofte at vannkraft er synonymt med miljøvennlig. Men er vannkraft miljøvennlig overalt? Svaret er helt klart nei. Det er her viktigheten av tilpassede energikilder kommer inn!

Vannkraft fungerer veldig bra i land som Norge. Vi har mye nedbør og store høydeforskjeller fra fjell til hav. Vannkraftverkene legges inn som en del av det naturlige vannkretsløpet. Selv om inngrepet i naturen blir merkbart ved anleggelse av demninger, er det en akseptabel pris å betale i det lange løp. Når demningene er på plass fortsetter vannet sin naturlige gang, og vi får fornybar energi som varer.

Vannkraftverk i tropene er for eksempel ingen god idé. Når store skogsområder plutselig blir oversvømt, vil temperaturen og luftfuktigheten sørge for en hurtig nedbrytning av trær og planter. Råtnende organisk materiale vil frigjøre CO2 på lik linje med hogst og forbrenning av skog.

India har elver med stort innhold av sedimentpartikler. Når demningene legges til innsjøer her, vil organisk materiale som tidligere fulgte strømmen falle til bunns. Etter et par år er det fare for at innsjøene gror helt igjen. Hverken vann eller elektrisitet blir konsekvensen!

Man skal være forsiktig med store og forhastede inngrep i store elver, for vannets kretsløp kan være sårbart. Demninger i feil størrelse og på feil sted kan fort føre til irreversible prosesser vi ikke har kontroll over. I tillegg blir det veldig mye ekstra vedlikeholdsarbeid og slitasjeskader. Tenk bare på hva som kreves for å holde anlegget fritt for sand og leire! Da er det helt klart mer gunstig med rent vann som kommer rett fra fjellene.

Tilpassede energikilder

For å få maksimalt utbytte av ressursene som nedlegges i uttak av energi, bør man satse på ulike energikilder avhengig av geografi og klimasoner. Det optimale vil være en kombinasjon av flere fornybare energikilder som kan utfylle hverandre. Viktigheten av et godt backup- system er stor, ettersom enkelte fornybare energikilder har visse ulemper. Uforutsigbarhet knyttet til vind- og solenergi er et eksempel.

Hensikten med tilpassede energikilder er å få maksimal effekt til lavest mulig kostnad, samtidig som naturinngrepene blir minst mulig. Hovedmålet må være å sikre en bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt sett.

På grunn av de store forskjellene i geografi og klimasoner, må hvert enkelt land ta stilling til hvilke energimetoder som passer best. Hvis vi forflytter oss til tropiske strøk, er det ikke nødvendigvis riktig å satse på samme energikilder som oss i nord!

Opplysningstid 2.0

For å få et verdenssamfunn til å gå over fra fossilt brennstoff til fornybar energi, er opplysning alfa og omega. Med kunnskap kan mennesket utrette mirakler, noe vi da også har vist opp gjennom historien. Vi har klart kunststykket å sende mennesker til månen og romsonder til Mars! Da skal det være overkommelig å rydde opp i rotet vi har ordnet i stand på vår egen klode.

Oppgaven nå blir å bruke kunnskap på en konstruktiv måte for å løse klimakrisen. Et virkemiddel for å skaffe kunnskapen er at vi bør la oss inspirere av opplysningstiden på 1700- tallet. Vi trenger en ny opplysningstid, ikke bare i toppsjiktet for forskning og teknologisk utvikling, men også for de store folkemassene verden over. Jo flere som vet og forstår, jo større er sjansene for å lykkes.

For å ta det enkelt: vi har aldri hatt så gode muligheter for å tilegne oss, lære og spre kunnskap som nå. Internett gjør at vi kan nå ut til milliarder på et par sekunder. Derfor bør nettet brukes aktivt i prosessen med folkeopplysning. En verdensomspennende reklamekampanje og et eget nettsted med informasjon om klimaet og hvor vi står bør komme på plass. Jeg vet at det finnes mange små og store steder på nettet. Men vi trenger et Nettsted For Klima. En verdensomspennende, velkjent og pålitelig nettside som finnes på alle språk.

Bildet over er et kart over verdens nettaktivitet. Kommunikasjon kan være vakkert!

For å tilegne seg kunnskap om klimaendringene er det artig og lærerikt å se film. De beste klimafilmene jeg har sett så langt, er dokumentarene "An Inconvenient Truth" med Al Gore og "11th hour" med Leonardo di Caprio. For en tradisjonell spillefilm går det an å se "The day after Tomorrow": faction- film med mye bra fakta, en del fiksjon og enda mer action.

Sjekk linkene under for å se trailerne:

An Inconvenient Truth: http://www.youtube.com/watch?v=wnjx6KETmi4

11th Hour: http://www.youtube.com/watch?v=7IBG2V98IBY

The Day After Tomorrow: http://www.youtube.com/watch?v=SnvqsWVluCE

Det var "An Inconvenient Truth" som trigget mitt miljøengasjement. Utrolig tydelig og sterk film! Budskapet om at alle kan gjøre en forskjell gikk rett inn for min del. Det var umulig for meg å vite uten å gjøre noe!

Det er så utrolig lett å glemme hva som skjer der ute når vi stresser rundt i hverdagen. Derfor er det viktig å få grønne valg inn i hverdagsrutinene. Og for å kunne ta de gode miljøvalgene må vi ha kunnskap i bakhodet!

Nettopp installert tellefunksjon!

Jeg har nettopp funnet en tellefunksjon som skal vise hvor mange som besøker bloggen min. Blir kult å se an aktiviteten!

Saltkraft: mulig løsning på vann- og energikrisen?

Som følge av klimaendringene har FNs klimapanel varslet at smelting av isbreer og et forandret nedbørsmønster vil føre til en akutt vannmangel i store deler av verden. For å møte situasjonen trenger vi klimatilpasning. Her mener jeg vi bør satse på avsaltingsanlegg drevet på fornybar energi. Er det noe vi har nok av på kloden så er det saltvann!

For å slå to fluer i en smekk, bør vi bygge ut saltkraftverk og avsaltingsanlegg samtidig. Førstnevne gir energi, mens nummer to krever energi og gir ferskvann.

Ideen bak saltkraft er å utnytte energien som dannes når saltvann blandes med ferskvann. Hvis ferskvannet må trenge gjennom en membran for å nå saltvannet, oppstår en trykkforskjell som kan brukes til å skape energi.

Saltkraftverk legges gjerne til elveutløp. Ettersom anleggene ligger under bakken, vil man ikke få støy eller visuell forurensning.

Saltkraft kan som sagt produseres uavhengig av værforhold. Om det er dag, natt, overskyet, sol, vindstille eller storm- saltkraft fungerer uansett. Det gjør gjør den til en gunstig kombinasjon med annen fornybar energi, for eksempel vind og sol. Ved å satse på flere energiformer samtidig blir elektrisitetsproduksjonen mindre sårbar. Forutsigbarhet og trygget i forhold til energiproduksjonen er viktig!

Grunnen til at jeg mener verden bør satse på saltkraft, er todelt. For det første er de fleste interessert i stabil og forutsigbar energiproduksjon. For det andre vil bedre og billigere teknologi innen saltkraftverk bane veien for flere og mer energieffektive avsaltingsanlegg, noe som kan gi sårt tiltrengt drikkevann i deler av verden hvor rent vann er en mangelvare.

Saltkraft er som regel basert på teknologi som er nøyaktig omvendt av avsaltingsanlegg. Avsaltingsanlegg er laget for å skaffe drikkevann av saltvann. Teknikken går ut på å presse saltvannet gjennom membraner slik at saltene fjernes og man får ferskvann. Ettersom teknologien er lik, men omvendt i saltkraftverk, virker det logisk at utvikling av utstyr innen saltkraft kan føre til tilsvarende utvikling i avsaltingsanlegg.

Vi er avhengige av å øke effekten og senke prisene på både saltkraftverk og avsaltingsanlegg. En verden med stadig større befolkning, mindre ferskvann og mer behov for energi trenger effektive anlegg i begge ender av skalaen!

Samfunnsendringer for bedre klima

En forutsetning for å komme i havn, er å se litt på hvordan samfunnet fungerer. ”Forbrukersamfunnet”. ”Bruk og kast”. Begrepene er en del av hverdagstalen, men bak ordene ligger det mye sløsing og lite konstruktive vaner for et bedre klima.

Selvfølgelig må målet være å opprettholde komfort og funksjonalitet i hverdagen. Men det betyr ikke nødvendigvis at man må kjøpe nytt hele tiden. At man må sløse med strøm og vann bare fordi det er tilgjengelig og billig. Komfort og en høy levestandard kan kombineres med miljøbevissthet. Hvis samfunnet tilrettelegges en grønn livsstil, vil innbyggerne gå over til et annet forbruksmønster. Til syvende og sist handler det om økonomi, tilgjengelighet, komfort og kunnskaper.

Her kan staten gjøre mye. I og med at folk gjerne velger det alternativet som er mest praktisk og økonomisk, ligger forholdene til rette for at det går av seg selv hvis forholdene legges til rette for det. Nøkkelen er at den nye versjonen må ha noe nytt og funksjonelt over seg; den bør være like bra eller bedre enn det mindre miljøvennlige alternativet.

Plastpose- problemet

Vi har blitt avhengige av produkter og materialer som ikke alltid er like miljøvennlige. Et eksempel er plastposene: de brukes ikke bare til handling, men har en rekke praktiske funksjoner i hverdagen. Hvordan tømme søppel uten plastposer?

For å hindre klimautslipp i forbindelse med produksjon, bruk og forbrenning av slike ting bør vi gå over til mer miljøvennlige stoffer, samt å satse på kvalitet og holdbarhet fremfor engangs.

For å unngå full stopp i dagens samfunn er vi nødt til å finne løsninger som kan ta over for de gamle. Poser kan for eksempel produseres i et lett nedbrytbart materiale som har liknende egenskaper som plast. Det blir dyrere, men det er ikke verre enn at man skrur opp prisen med et par kroner.

Strøm å spare?

Man kan spørre seg hvor langt vi skal strekke oss for å redusere forbruket av energi. Er det for eksempel greit å slukke lysene i slalåmbakker, stoppe heiser og snøproduksjonen og la været få styre åpningstidene? Alpintanleggene er en del av vår identitet som skinasjon. Men skal vi tviholde på tradisjoner i et klima som blir stadig varmere, og mindre egnet for skisport?

Når vi får ting så nært innpå er det lett å bevege seg inn på touchy temaer. Hva er vi villige til å ofre? Må vi gi avkall på ting vi liker å holde på med, eller går det an å få i pose og sekk? Kan man kombinere potensielle strømsluk med miljøvennlig energi?

I dette tilfellet kan svaret variere. Det er mulig å la snøproduksjon, heiser og lys går på solceller, vind eller vannkraft. Men enn om vi hadde brukt den energien på oppvarming av boliger i stedet for i skibakken...?

Det er helt tydelig mulig å komme med gode argumenter både for og imot her. Det som i hvertfall er klart, er at vi bør gjøre bevisste valg hele veien.

Det er mulig å gjøre vinteridretten mer miljøvennlig. Spørsmålet vi må ta stilling til er om "mer miljøvennlig" er bra nok. Hvor mye mer miljøvennlig skal det være før det er godt nok?

Bildet over har jeg tatt på natten i Narvik. Mye strøm å bruke på én snowboardkjører?

Multilader på solenergi

Jeg har klokketro på solenergi som fremtidens energikilde. Solens stråler kan brukes til praktiske formål i hverdagen, uten de helt store investeringene. For eksempel kom jeg over denne solcelleladeren til elektriske apparater som PC, mobil, mp3 og liknende på http://www.solio.com/charger/. Ting starter i det små, så man skal ikke se bort i fra at kraftigere bærbare solcellepanel kommer snart! Jeg tror dette er en glimrende løsning for de fleste, men kanskje spesielt U- land. Der det ikke er opprettet infrastruktur for strøm kan solenergien utnyttes direkte. Kommer tilbake med mer om solenergi senere!

Firedagersuke: en genistrek for klimaet?

En lett gjennomførbar måte å spare energi og fossilt brennstoff på, er å innføre fire dagers arbeidsuke i stedet for fem. Forutsetningen er å gjøre arbeidsdagene litt lenger, slik at arbeidsmengden holder seg konstant. Det holder å jobbe fra 07:00- 17:00 fire dager i uken for å dekke en førti timers arbeidsuke.

Gevinsten her er tredelt. Ved å få en pause på tre dager i stedet for to, vil man spare store mengder energi fordi man kan slipper oppvarming eller avkjøling av arbeids- og skolelokaler.

Når hele samfunnet slipper å fraktes til jobb eller skole en dag i uken, sparer man store utgifter og CO2- utslipp gjennom transportsektoren. I tillegg unngår man biler på tomgang på grunn av lange køer i rushtrafikken, og trafikkflyten blir bedre. Ved å lage en inndeling slik at halve byen har fri på mandager og den andre halvdelen på fredag, slipper man unna med femti prosent av biltrafikken i rushtiden to dager i uken. Så slipper vi trafikkorker på størrelse med den på bildet!

Sist, men ikke minst kan en firedagersuke øke livskvaliteten til innbyggerne. De fleste i dagens stressede samfunn kan ha godt av en skikkelig pause. Hvem har ikke snakket om tidsklemma?

Forbruk vs klima?

Et enkelt grep for å minke behovet for energi er å redusere forbruket. Å produsere nye varer tar mye energi, samtidig som det belaster jordens lager av råvarer. I tillegg kommer utslipp fra transportsektoren når varene skal fraktes, og eventuelt utslippene som forårsakes ved selve bruken av varene. Derfor vil et nytt forbruksmønster basert på et lavere forbruk gi store energibesparelser.

For ordens skyld: jaget etter å spare energi er sentralt i prosessen med å gå over til fornybare enrgikilder. Jo mindre energi man trenger, jo større er sannsynligheten for at vi slipper å ta i bruk fossilt brennstoff.

Et grep for å oppmuntre både forbrukere og produsenter til mindre forbruk er å gjøre miljømerkede produkter billigere og mer fremtredende. Subsidiert eller gratis reklame kan være et virkemiddel. Miljømerket er gunstig fordi det sikrer en mindre totalbelasning for klimaet enn vanlige varer.

Gjenbruk er et godt alternativ til nytt. Fordelen ligger i at man slipper å bruke energi på å produsere nye ting. Det er mye som kan lages helt eller delvis av miljøvennlige materialer; det bør etterstrebes! For å få til dette må vi få på plass gunstige støtteordninger for alle som velger å prioritere lavutslipp.

Som forbruker savner jeg en oversiktlig og pålitelig plass hvor man får kjøpt miljøvennlige produkter. Derfor synes jeg det hadde vært en ide å opprette "grønne" butikk- kjeder, hvor hovedfokuset er på miljøvennlige produkter og gjenbruk (alt fra klær til pantestasjoner osv). For varene ser jeg for meg at en standarisert CO2- varedeklarasjon blir tatt i bruk. Her skal CO2- regnskap fra produksjon, brukte materialer, emballasje og frakt fremkomme tydelig. Man kan også innføre en ordning hvor vanlige butikker har "grønne" avdelinger med miljøvennlige alternativer. For eksempel Svanemerkede og lavemballasje- produkter. På den måten kan man handle effektivt,uten å måtte lete for å finne miljøvennlige varer!

Klimatiltak nr 1: energieffektivisering

Energieffektivisering er noe av det mest økonomiske og samtidig mest effektive vi kan gjøre. All energi vi kan unngå å produsere baner vei for at en større andel av energien vi bruker kan komme fra fornybare energikilder. I tillegg er det ofte billigere med energieffektive tiltak enn å investere i ny produksjon av energi.

Energieffektivisering kan skje i form av forbedringer av nåværende teknologi eller å bruke smartere løsninger fra start, for eksempel i byggefasen til nye prosjekter. Arkitektur, isolasjon, utnyttelse av varme og innbygde energikilder (for eksempel varmepumper, solceller eller solfangere) danner grunnlaget for energigjerrige hus og bygninger. Vi kan utnytte spillvarme fra industrien gjennom fjernvarme. Små tekniske forbedringer i vann- sol- og vindkraftverk kan skape større energiproduksjon uten å bytte utstyr eller bygge helt nytt. Så lenge man kan unngå nyproduksjon frigjør man både penger og energi.