Termografering og strømstyrere

Vi har i mange år hatt lett tilgjengelig og billig energi. Derfor har vi blitt litt for gode på å ta den for gitt, og tenker ofte ikke over om vi sløser med strømmen eller ikke. Det finnes jo mer der den kommer fra? Det er lett å glemme at all energien vi ikke bruker, er energi som kan brukes senere. Altså sparte ressurser!

Her er det mye å hente. Faktisk kan noe så enkelt som å unngå sløsing være et av de raskeste og mest effektive midlene vi her for å redusere utslippene av CO2. Vi må kartlegge hvor sløsingen foregår, og sette inn mottiltak og nye teknikker der det er mulig.

For å ta et eksempel: oppvarming av hus tar svært mye energi. Både for privatpersoner, i offentlige bygg og på fabrikker. Hvis alle fikk gratis termografering (metode som viser varmefordelingen og temperaturen på en overflate gjennom å måle objektets IR-stråling. Se bildet), kunne man ha avdekket hvor isolasjonen er for dårlig og varmetapet høyest.

Et annet grep for bevisstgjøring når det gjelder strømsparing er å innføre ferdig innstallerte strømstyrere som har kontroll over strømuttak i hus og bygninger. Den kan styres via en digital skjerm, hvor man selv kan foreta innstillinger. For eksempel kan man justere når man har behov for varme i ulike rom, så regulerer strømspareren temperaturen selv. Bevegelsessensorer vil likevel skru av lys og varme hvis det ikke befinner seg noen i et rom etter en gitt periode.
Store mengder energi kan dermed spares på natten, i jobb/ skoletiden og ved reiser.

Samtidig kan strømsparerne vise hvor mye strøm husstanden bruker per dag, måned og år, sett i forhold til tidligere år. Informasjon om hva som tar mest strøm, hvordan det kan reduseres og hvor mye penger man sparer kan også være funksjonelt. Hovedessensen er bevisstgjøring over eget forbruk og kostnader.

På sikt hadde det kanskje vært en idé å koble sammen dataene fra strømstyrerne slik at kommuner, fylker og etter hvert land kan konkurrere om lavest mulig energiforbruk? Premiering for de flinkeste strømsparerne må selvsagt være en gulrot. Det kunne ha vært en morsom og lønnsom måte å spare energi på!

Teknisk trøbbel...

Dere får unnskylde vanskeligheter med å komme inn på siden det siste døgnet, men Google har hatt tekniske problemer med blogspot- sidene sine. Men nå skal det være i orden igjen!

Natur og nedbør i balanse

Dette bildet tok jeg på en fjelltur i sommer på Korsika. Det var et fantastisk landskap der! Mye uberørt natur med eldgamle skoger og bratte, grønnkledte fjellsider. Den skjøre renheten i det hele gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det var så... verneverdig!

Litt lenger opp mot fjellet hadde en voldsom skogbrann herjet fjellsidene. Etter å ha snakket med de lokale innbyggerne fikk vi høre at sommeren hadde bydd på unormalt tørt vær. Det blir vanskelig å spekulere, men global oppvarming fører faktisk til et varmere klima og forandringer i nedbørsmønsteret. Der det blir mindre nedbør vil man få et tørrere klima, som igjen øker risikoen for skogbrann. Omfanget av brannene blir naturlig nok verre jo tørrere bakken er.

FNs klimapanel har påvist at en økning i gjennomsnittstemperatur vil føre til forandringer i de globale nedbørsmønstrene. Grovt sett kan det resultere i mindre nedbør og tørke i områder som hadde vann før, og oversvømmelser der det aldri har vært noe problem tidligere. Det kan i høyeste grad påvirke skoger, dyreliv og mennesker i områdene som rammes.

Nedbørsmengden og hvor det faller er avgjørende for hvordan naturen takler "unormale" forhold som tørke, brann, oversvømmelser og andre katastrofer. Skjer det plutselig en forandring i de naturlige syklusene blir det vanskelig for trær, dyr og planter å tilpasse seg. Derfor må vi for alt det er verdt prøve å unngå brå endringer i utgangspunktet.

Hvis vi klarer å snu den forsterkede globale oppvarmingen vil vi forhåpentligvis se at nedbørsmønsteret holder seg der det har pleid å være. En jevn og forutsigbar nedbørssituasjon gjør at naturen er i balanse. Så slipper vi tørke ett sted og oversvømmelse rett ved siden av.

Naturen har utrolig mye vakkert å by på. Jeg har så mange gode minner, bilder og rikdom knyttet til naturopplevelser. Visst er noe så verdifullt verdt å ta vare på!

Automatisert teknikk

Den femte skulpturen viser resultatet av målrettet og ambisiøs trening. Hvordan øving gjør at kompliserte øvelser kan utføres med letthet. Etter nok repetisjoner vil bevegelsen automatiseres, og stiften kan utføres med stor eleganse og arbeidsøkonomi.

Hvordan er det mulig at kroppen kan lære inn og utføre kompliserte øvelser helt perfekt? Det handler om muskelstyrke, balanse, koordinsjon og bevegelighet. Et finstemt samspill mellom kroppens funksjoner. God og automatisk kommunikasjon mellom cellene ved hjelp av nerveimpulser.

Hvis vi ser på organiseringen av et bærekraftig verdenssamfunn på samme måte som stiften, er det ikke så langt unna hva vi må strekke oss etter. Vi må vise økonomisk og teknologisk styrke, ha god balanse i planene, finkoordinere klimatiltak over hele verden og være i stand til å strekke oss langt i enkelte deler av systemet.

Kommunikasjonen mellom verdens land og byer vil være avgjørende for et godt resultat. Nerveimpulsene våre er allerede velfungerende: internett, TV og telefoner sørger for at alt ligger til rette for god og lynrask kommunikasjon. Det gjelder bare å bruke det riktig.

Ingen tar stiften perfekt første gang. Det handler om mange repetisjoner og målrettet arbeid. Perfeksjonisme. Vi kan ikke forvente å endre kursen på global oppvarming med en gang. Men hvis vi går inn for det, kan vi på samme måte som skulpturen nå et finkoordinert stadium relativt raskt med riktig trening. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor intensivt og fokusert man trener. Vi har vist det før, og kan gjøre det igjen: mennesker i målrettet arbeid kan gi uante resultater!

Miljøvennlig byplanlegging

For å oppmuntre til fysisk aktivitet og uavhengighet av biler, bør alle byer ha en plan for tilrettelegging av sykkel- og gangstier. Dette er viktig for å minimere behovet for motoriserte kjøretøy. Samtidig som det hindrer unødvendig utslipp av CO2, vil økt tilrettelegging for mer aktivitet i hverdangen gi befolkningen få en helsegevinst. Vinn- vinn- situasjon!

Framtidens flypark

Flytrafikken gir store utslipp av drivhusgasser. Fordi fly er enestående over lengre distanser, har jeg vanskelig for å se at vi vil slutte å fly. Derimot tror jeg vi vil få en miljørevolusjon i luften innen et par tiår.

Jeg ser for meg at flyenes fremtidsdrivstoff kan bli en hybrid av solenergi og strøm som ligger lagret i batterier. Per i dag har ikke solcellene god nok utnyttelsesgrad til å forsyne et passasjerfly med nok energi, så et samspill mellom medbrakt og egenprodusert solenergi må til for å få regnskapet til å gå opp.

Utfordringen ligger hovedsakelig i å lage batterier som er lette og kan lagre nok energi, både overskuddsenergi fra solcellene og energien som lagres i batteriene før start.

I overgangsfasen fra bensin til elektrisitet kan flyene bygges som hybridmodeller på samme måte som med biler: delvis går de på bensin, delvis på batteri. Sikkerheten må selvsagt være på topp hele veien. Et alternativ kan jo være at det opprettes energikraftverk med landingsbaner til sjøs. De fungerer som mellomlandings- stasjoner for ladning av batterier, ettersom batterikapasiteten er for dårlig per i dag. Kraftverkene kan fungere selvstendig, eller være for både båter og fly. Over land bruker man bare nåværende flyplasser, som kan egenprodusere fornybar energi gjennom solceller eller solfangere.

Hvis nok ressurser og innsats blir lagt i arbeidet med miljøteknologi i fly, vil man sannsynligvis ikke trenge lenger tid enn man har gjort for å minske datamaskinenes størrelse og kapasitet. Mellomløsninger og tilpasninger vil gjøre flyene stadig grønnere, helt til de ikke lenger utgjør noen miljøtrussel.

Solenergi er en optimal måte å komplettere energien som ligger lagret i batteriene. Hele flyet kan dekkes med solceller; på oversiden for å fange sollyset direkte og på undersiden for å fange opp lys som reflekteres fra jorden.

På dagen vil tilgangen til sol være ubegrenset fordi man flyr over skyene. I mørket på natten kan motoren gå over til å bruke strømmen i batteriene. Jeg tror fly kan egne seg bra til solcelleteknologi fordi effekten til solcellene vil bli svært god. Den er bedre i stor høyde fordi fotonene i sollyset slipper å gå gjennom hele atmosfæren før de treffer solcellepanelet.

Over lengre strekninger vil nok fortsatt fly dominere, men over land bør flyrutene så langt som mulig erstattes av høyhastighetstog.

Hydrogen eller elbil?

Her ser dere et bilde jeg har tatt på elbilfabrikken til Elbil Norge på Økern i Oslo. Bilene blir stadig forbedret, mens prisene blir lavere og lavere. Her er ClassicBuddy flankert av to eksemplar av den nyeste modellen MetroBuddy.

Mange har spurt seg hvem som blir framtidsvinneren av elbilen og den hydrogendrevne brenselcellebilen. Per i dag ligger elbilen et godt stykke foran, både på tilgjengelighet og prismessig. Elbilen er mye mer energieffektiv enn hydrogenbilen; den kan kjøre fire ganger så langt på samme energimengde.

Som det ser ut nå, mener jeg bilparken bør elektrifiseres. Ved å bruke el fremfor hydrogen kan vi bruke det nåværende strømnettet fremfor å bygge et nytt distribusjonsapparat for hydrogen. El- uttak er svært enkelt og billig å bygge, mens det vil kreve store ressurser å utvinne, frakte og oppbevare hydrogen.

Elbilene kan lades opp overalt hvor man har en stikkontakt til stede. Det vil bli praktisk for forbrukerne, og også veldig enkelt og billig å adaptere til utviklingsland.
I overgangsperioden er det aktuelt med hybridbiler, som går på en blanding av bensin og batteri.

Miljøgevinsten ved å kjøre elbiler er stor. De bruker ikke fossilt brennstoff, og utnytter seg meget godt av energien som tilføres. Mens bensinbiler bare kan gjøre om 20 – 25 prosent av energien i bensinen til bevegelsesenergi, har elbilene en utnyttingsgrad på godt over 80 prosent. Det er denne energieffektiviteten som gjør at man kan kjøre fire ganger lengre i en elbil enn en bensinbil med samme energiforbruk.

Fordi elbilen utnytter energien så mye bedre enn bensinbiler, oppnår man en miljøgevinst selv uten bruk av fornybar energi. Hvis man forbrenner kull eller gass i et elektrisitetskraftverk før den brukes i en elbilmotor vil man få utnyttet en større andel av energien. Derfor bør elbilen subsidieres i store kommende billand som India og Kina selv om energien deres ikke er fornybar i utgangspunktet. I tillegg vil det være en enorm klimagevinst hvis bilparken kan bygges opp av elbiler, slik at den blir miljøvennlig på et blunk når man får tilgang på ”renere” strøm.